Fra å være et land med underskudd i kraftbalansen i år med normale temperatur- og nedbørforhold, er Norge i en overskuddssitasjon. I årene fremover er dette kraftoverskuddet forventet å øke betydelig. I Stortingets klimaforlik fra 2008 var det enighet om en målsetting om 30 TWh ny fornybar energi og energieffektivisering innen 2016. Det er vedtatt en intensjonsavtale med Sverige om et felles marked for el-sertifikater for elektrisk kraft fra fornybare energikilder fra 1. januar 2012. Sertifikatmarked er ventet å øke produksjonen av elektrisk kraft betydelig fra særlig vindkraft, småskala vannkraft og elektrisk kraft fra bioenergi. Det er ennå uklart hvilke forpliktelser EUs fornybardirektiv vil pålegge Norge, men det er helt klart at implementering av fornybardirektivet vil medføre krav om en betydelig økt andel fornybar energi i vår energiproduksjon.

- Den viktigste faktoren for om vi kommende år kan utnytte de mulighetene en kraftig forbedret kraftbalanse kan gi oss, er utbygging av overføringsnettet for elektrisk kraft. Et tilfredsstillende utbygd nett er en forutsetning for at potensialet for ny kraftproduksjon skal bli utløst, sier Siri Meling, energipolitisk talsperson for Høyre.

Høyre mener en av de store utfordringene i energisektoren er mangelen på en overordnet, robust, helhetlig og langsiktig energipolitikk, som også sees i sammenheng med klima og næringsutvikling. Stortingets arbeid har vært mye fokusert på enkeltheter i energipolitikken, noe dagens olje- og energiminister har varslet skal være Regjeringens hovedlinje videre. Stortinget vil dermed i mindre grad fokusere på overordnede sammenhenger og dimensjoner i energipolitikken som energivolum, tidshorisonter for endringer i forbruk og produksjon, investeringer i økt nettkapasitet, kostnader, klimautfordringen, næringsutvikling, samt teknologiske muligheter.

- En stortingsmelding om energipolitikken som setter klima, energi og næringsutvikling i en større sammenheng, og påfølgende diskusjon om denne i Stortinget, er nødvendig for å sikre en helhetlig tilnærming som kan anskueliggjøre kort- og langsiktig kraftbehov, forventet produksjonsutvikling og behov for en styrking av nettkapasiteten, samt virkemiddelbruken i energipolitikken, avslutter Meling.

Representantforslaget finner du i kolonnen til høyre.