Av Erna Solberg, leder i Høyre

Det sies litt spøkefullt at laksen har blitt verdens mest kjente nordmann. På finaledagen for NM i klippfisk er jeg i Ålesund for å delta på et fiskeripolitisk seminar under den norske matfestivalen. Fiskerinæringen har vind i seilene og laksen har blitt Norges svar på IKEA. De neste årene kan sjømatindustrien gi mange arbeidsplasser i Norge dersom vi som politikere satser på utdanning og forutsigbarhet for næringen.

Sunnmøre er et sentrum for lange fiskeritradisjoner. Og det er ingen grunn til å avslutte historieskrivningen. Med fremveksten av oppdrettsnæringen fortsetter man en rivende utvikling av fiskeriet – fra trebåter til trålere til merder hvor laksen vokser til. Administrerende direktør i SINTEF Havbruk, Karl Almås, tror norsk sjømatnæring vil gå fra en omsetning på omtrent 90 milliarder i dag, til 250 milliarder i 2030 og hele 550 milliarder i 2050. Det betyr mange, nye norske arbeidsplasser.

SINTEF tror havbruksnæringen med oppdrett av laks og laksefisk vil stå for den største delen av veksten i produksjon av sjømat. Men også den tradisjonelle fiskenæringen har en lys fremtid. Sjømatnæringen kan rett og slett være med på å bære den norske velferden videre når oljeinntektene ikke lenger gir overskudd til statskassen. En slik mulighet må vi som politikere legge til rette for.

En av de mest sentrale oppgavene sjømatnæringen jobber med er å opprettholde kvaliteten som gjør norsk laks kjent verden over. Sykdom i en laksebestand kan true villaks i elvene, og det er kostbart for oppdretterne. I dag er det mange aktører som jobber sammen med havbruket om disse utfordringene. Havforskningsinstituttet, Direktoratet for naturforvaltning og Mattilsynet for å nevne noen. Ingen er tjent med sykdom, rømning og en truet villaks, og derfor må myndighetene koordinere sin innsats for å sikre at bærekraft og forutsigbarhet kombineres. Utfordringen er å skape god nok samhandling mellom disse aktørene for å få til en bærekraftig forvaltning av næringen. Derfor vil Høyre ta ansvar for å samle ansvaret for oppfølging av denne næringen slik at vi kan skape forutsigbarhet for oppdretterne og arbeidsplassene de skaper.

I den norske debatten om landbruk og selvforsyning glemmer vi ofte at det hver eneste dag serveres 33 millioner sjømatmåltid verden rundt basert på norske råvarer. Da er det et paradoks at et land med 5 millioner innbyggere diskuterer om vi har lav selvforsyning av mat. Det forteller i alle fall at fiskeriet har ikke på langt nær en like stor rolle i politikken som landbruket. Vi lærer tidlig at fem frukter om dagen er godt for magen, men vi må heller ikke glemme hvor sunt og viktig fisk er for den samme kroppen.

Sjømatnæringen er en kunnskapsnæring. For det blotte øyet kan det se enkelt ut å samle laksen i en merde for så å fôre dem. Men oppdrett krever langt mer. Laksemerden må ha riktig havtemperatur, gode strømningsforhold i havet og tett overvåkning av bestandens tilstand. At Norge er blitt verdensledende innenfor en slik næring er ikke tilfeldig. Kunnskap, forskning og innovasjon kommer ikke av seg selv. Derfor er en annen sentral del av politikernes ansvar å sørge for at Norge har en god nok skole som setter kunnskap i sentrum.

Professor på BI, Torgeir Reve, ga tidligere i år ut et forskningsarbeid kalt Et kunnskapsbasert Norge. Arbeidet beskrev hva Norge kunne leve av i fremtiden. BI-professoren er tydelig på hvis sjømatnæringen skal seksdobles må vi løse miljøutfordringene, og utdanning og forskning direkte koblet til denne næringen må bli bedre. Kunnskap har vært en forutsetning for at havbruksnæringen har kunnet vokse frem, og det vil være en forutsetning for å skape flere, nye arbeidsplasser i fremtiden. Hvis forskernes spådom om at sjømatnæringen vil seksdobles i omfang vil vi trenge mange flere ingeniører, marinbiologer og yrkesfagsutdannede innenfor akvakultur, for å utvikle næringen videre. Derfor vil Høyre styrke satsingen på realfag, og øke innsatsen mot forskning.

Ett nytt haveventyr etter oljen gir flere muligheter enn produksjon av sjømat. I følge SINTEF er produksjon av tare under vann som brukes til fremstilling av etanol som energikilde sterkt voksende. Innenfor et område på størrelse med Vestfold fylke kan man dyrke frem nok tare til å dekke halvparten av EUs årlige behov per 2010. I tillegg kommer havbruksprodukter som kan anvendes i produksjon av medisin og helsekostprodukter. Mulighetene i havet er mange, og det er opp til oss om Norge blir i stand til å gripe dem.

På fiskeripolitisk seminar i dag er tema fiskeripolitikk med en borgelig regjering. Det er et viktig tema for stadig flere i Norge. Det mest sentrale vil være en bedre samhandling for å sikre bærekraft og forutsigbarhet i sjømatnæringen – og en styrket satsing på kunnskap og utdanning. Slik at norsk laks kan bli enda bedre kjent, og ta med Norge fra merden til verden.