Da Stortingsmeldingen om ungdomsskolen ble lagt frem av Kristin Halvorsen våren 2011, kritiserte Høyre meldingen for å fremstå som uferdig. Høyres utgangspunkt er at vi må ha større ambisjoner for ungdomsskolen.

Norsk skole må gi alle elever muligheten til å skape seg den fremtiden de selv ønsker. Vi vet at elevenes motivasjon daler i løpet av ungdomsskolen, og er på sitt laveste i 10.klasse. Da må vi ville, tørre og kreve mer enn de endringer regjeringen legger opp til.

Høyre har lagt frem 20 forslag for å styrke ungdomsskolen. Vårt mål er at mer tilpasset opplæring og bedre kvalifiserte lærere skal motivere elevene til større innsats.

Elevene må lykkes bedre

Høyre foreslår å myke opp bestemmelsene i Opplæringslovens § 8-2 for å gi skolene større handlingsrom for differensiering og god tilrettelegging av undervisningen. Skal vi lykkes med å gi hver elev tilpasset opplæring, kan ikke lovverket fungere som en tvangstrøye når det gjelder hvordan undervisningen organiseres.

Alle elever trenger å videreutvikle sine ferdigheter i lesing, skriving og regning på ungdomstrinnet. Kampen mot frafall må starte tidlig på ungdomsskolen. Hvis ikke, blir det en bratt bakke å bestige i den videregående skolen.

For Høyre er det er et tankekors at regjeringen tillater skolene å ta i bruk Ny GIV virkemidler siste halvdel av 10.klasse, som de samme skolene har forbud mot å bruke i 8.klasse. For mange elever skaper en slik vente-og-se-politikk store problemer. I stedet for tidlig innsats får de elevene som sliter mest, tilbud om å ta et skippertak i 10.klasse. Høyre mener hjelpen kommer for sent.

Vi kan ikke tillate at elever går gjennom hele grunnskolen, altså ti års skolegang, preget av daglige nederlag. Å”redde” elever siste våren for å gi dem det nødvendige grunnlaget for å fullføre ungdomsskolen og begynne på videregående, må være et forbigående krisetiltak som snarest avløses av mer tilpasset opplæring fra dag 1 på ungdomsskolen.

Derfor vil Høyre innføre overgangsprøver i 7.klasse som sikrer ungdomsskolene god informasjon om elevenes faglige utgangspunkt. Og Høyre vil la skolene sette inn Ny Giv-tiltak allerede i 8.klasse. Dette er tidlig innsats i praksis.

Lærerne er nøkkelen

Høyre fortsetter å satse på læreren. Uten faglige sterke, engasjerte og motiverte lærere, vil enhver målsetning for norsk skole være vanskelig å realisere. Høyre satsing på lærerne er todelt: vi satser på lærerne som allerede jobber i skoleverket, samtidig som vi foreslår en serie tiltak for å gjøre læreryrket mer attraktivt og rekruttere de beste til yrket.

I forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet foreslo Høyre en radikal opptrapping av bevilgningene til etter- og videreutdanning av lærere. For å komme i mål med fornyelsen av ungdomstrinnet, vil Høyre at disse midlene i større grad målrettes mot lærerne i ungdomsskolen de neste årene.

En mer utfordrende og engasjerende ungdomsskole fordrer at vi rekrutterer de beste og mest motiverte kandidatene til læreryrket. Og vi må sørge for flere veier inn til yrket. Da mener Høyre mer fleksible gjennomføringsmodeller for PPU er veien å gå. Flinke fagfolk som ønsker å undervise, men som mangler den pedagogikken som trengs, må få mulighet til å opparbeide seg slik tilleggskompetanse.

Inspirert av Lektor II-ordningen, foreslår Høyre en Lærer II-ordning som en mulig måte å rekruttere folk med annen yrkesbakgrunn og som besitter spisskompetanse skolen mangler. En slik ordning vil kunne vise seg særlig nyttig for å skaffe kompetent undervisningspersonale i valgfagene. På denne måten kan det også knyttes tettere bånd mellom skolen og arbeidslivet i lokalsamfunnet.

Valgfag

Høyre vil ha ”smarte” valgfag med klare kompetansemål og som støtter opp under andre fag. Valgfagene må gis status på linje med andre skolefag gjennom velkvalifiserte lærerkrefter og vurdering med karakter som må telle med ved opptak til videregående utdanning.

Når valgfagene skal rulles ut i skolen fra høsten 2012, er det nødvendig å ha i mente at skole-Norge er svært forskjellig. Det er en betydelig utfordring å sikre bredde i valgfagstilbudet også ved mindre skoler. Regjeringens opplegg er innføring over tre år med oppstart i 8.klasse høsten 2012.

Høyre foreslår at det bør åpnes for at samtidig innføring av valgfag på alle tre trinn ved små ungdomsskoler fra kommende skoleår. Slik vil vi gi skolene mulighet til å tilby flere fag fordi elevmassen blir større. Det bør også oppmuntres til at skoler som ligger i nærheten av hverandre samarbeider om valgfagstilbudet.

Men Høyre er helt tydelig på at 2 timer valgfag alene ikke vil gi den ønskede fornyelsen av ungdomsskolen. For å snu trenden og gjøre noe med ungdomskoleelevenes motivasjon, må vi sørge for en mer relevant og motiverende undervisning også i ukens 28 øvrige skoletimer.