Høyre vil bevare arbeidsmiljøloven som en solid grunnmur i arbeidslivet. Den skal oppleves som rimelig, og legge minst mulig hindringer i veien for gode lokale løsninger forhandlet frem av arbeidstakere og arbeidsgivere. Høyre ønsker å kombinere et trygt og familievennlig arbeidsliv, med et fleksibelt og lønnsomt næringsliv.

Enkeltmennesker og familier lever ulike liv. Arbeidstakere og arbeidsgivere har behov for fleksibilitet og lokale løsninger, i en del tilfeller. Derfor ønsker regjeringen å åpne for langturnus der hvor det er lokal enighet. Det betyr at arbeidstakerne jobber lengre og færre vakter, mot tilsvarende mer sammenhengende fritid. Dette gir mer fleksibilitet for den enkelte.

- En FAFO-rapport fra Bergen viser at langturnus gir lavere sykefravær, flere hele stillinger og mer fornøyde brukere. Dette er bra og vi ønsker å legge til rette for at der de ønsker å lage slike avtaler lokalt, så skal vi ha en lov som ikke er til hinder for det, sier leder av arbeids- og sosialkomiteen Arve Kambe.

Norge skal gjennom store omstillinger de neste tiårene. Lavere olje- og gassaktivitet kombinert med fallende oljepris krever rask endring til et arbeidsliv som inkluderer flere. Derfor hever vi aldersgrensen for arbeidslivet.

- Vi lever lengre, og da er det et viktig signal å sende at du ikke går ut på dato som arbeidstaker som 70-åring, sier Kambe.

Det viktigste er å få flere mellom 62 og 67 år til å stå lengre i arbeid, og da er det naturlig å sende et signal om at den øvre aldersgrensen heves. De som ønsker å gå av med pensjon skal få lov til det når de vil det, men de som ønsker å stå litt lengere enn det som er grensen i dag skal også få lov til det.

- Høyre vil ha et arbeidsliv med muligheter for alle, også seniorene, sier Kambe

Regjeringen skjerper også straffene for brudd på arbeidsmiljøloven og allmenngjøringsloven.

- For å bygge tillit til en moderne arbeidsmiljølov og styrke innsatsen mot arbeidslivskriminalitet skjerpes straffene, sier Kambe.

Høyre vil ha mer fleksible arbeidstidsregler. Samtidig er det viktig å presisere at man ikke nødvendigvis skal jobbe mer, men regjeringen foreslår å øke fleksibiliteten for når man arbeider. Konkret betyr dette hvor mye man kan arbeide i løpet av en periode, men samtidig ikke mer enn 40 timer som et gjennomsnitt året sett under ett. I mange tilfeller 37,5 timer, som er avtalt gjennom tariffavtale. I tillegg ønsker regjeringen at det skal bli enklere at man lokalt kan inngå avtaler om det som har er kjent som ønsketurnus.

Les også et eksempel fra Dagens Næringsliv her.

- Jeg har vært på besøk på flere sykehjem og sett hvordan dette fungerer i praksis. Jeg mener at dem som lokalt vil inngå slike avtaler er best i stand til å finne gode løsninger, men innenfor trygge rammer og for de avtaler som strekker seg lengst er Arbeidstilsynet en uavhengig faginstans som er best egnet til å sørge for at helse- og sikkerhetsaspekter er godt ivaretatt, sier Arve Kambe.

Dette er endringene:

  • Heve arbeidsmiljølovens aldersgrenser fra 70 til 72 år. I tillegg begrense adgang til bedriftsinterne aldersgrenser til der det går på helse og sikkerhet.
  • Arbeidstidsreglene:
    • Enklere å inngå lokale avtaler om å inngå alternative turnus-ordninger, dersom partene lokalt ønsker det
    • Avskaffe sentrale fagforeningers «vetorett» ved at det er Arbeidstilsynet som skal godkjenne alternative arbeidstidsordninger, som strekker seg utover det som kan inngås lokalt.
    • Fleksibilitet for uttak av overtid, men ikke økt arbeidsmengde i løpet av et år.
    • Fleksibilitet for bruk av Søn- og helligdagsarbeid, men ikke hvor mange søndager man kan jobbe i løpet av en periode på 26 uker.
  • Strengere straffer for brudd på arbeidsmiljøloven og allmenngjøringsloven. Medvirkning skal også straffes.
  • Oppheving av kollektiv søksmålsrett ved innleie av arbeidstaker fra bemanningsforetak.
  • Beregningsbrøk for beredskapsvakt utenfor arbeidsstedet justeres, fordi det har vært en teknologisk utvikling som gir mer frihet nå enn i 1977. Partene kan avtale annen brøk.