Av EU/EØS-minister Vidar Helgesen (H), publisert i VG

Vi ønsket ett overordnet mål for politikken, nemlig et ambisiøst mål for reduksjon i utslipp av klimagasser. I EUs vedtak står nettopp utslippsmålet i en særstilling: det er det eneste som skal være bindende for det enkelte medlemsland. Vi ønsker en ambisiøs satsning på fornybar energi og energieffektivisering, men de enkelte land må selv kunne velge virkemidler for å oppnå det overordnede utslippsmålet.

Den handlefriheten legger EU opp til. Regjeringen satser stort på å støtteeuropeisk fornybarutvikling, ikke minst gjennom klarsignalet for to undervanns strømkabler til Storbritannia og Tyskland.

Vi ønsket et strammere system for utslippskvoter og fikk det, selv om vi ville ønsket et enda strammere system enda raskere. Det ville fått utslippene ned enda raskere. Vi vil at markedsløsninger fortsatt skal prege EUs energi- og klimapolitikk. Vi er glade for at EUs rammeverk legger stor vekt på et velfungerende energimarked ogat planen om en felles europeisk innkjøpsordning for gass ble lagt tilside.

Vi argumenterte sterkt for at karbonfangst og lagring (CCS) skulle omtales i rammeverket, og slik ble det til slutt. Helst skulle vi sett et vedtak om at nye kullkraftverk ikke bør bygges uten CCS, men kull-lobbyen i EU er sterk.

Det er overraskende at både miljøorganisasjoner og enkeltepolitiske partier går hardt ut mot at regjeringen – forøvrig i likhet med FNs klimapanel – har argumentert for gass som en viktig bro til fornybarsamfunnet. Gass er den minst forurensende av de fossile energikildene. Ettersom vi vet at fossile energikilder kommer til å ha stor plass i Europa i hvert fall de neste par tiår, er det all grunn til å argumentere for gassens rolle.

Gassen er fornybarsatsningens beste venn. Selv i Tyskland, som leder an i fornybarrevolusjonen, vil man i 2025 kun oppnå omlag femti prosent fornybar energi. Ettersom kjernekraften skal avvikles, må de resterende femti prosent dekkes av gass, olje eller kull. Vi ønsket fra norsk side et strammere kvotemarked og dermed en høyere karbonpris for å gjøre de mest forurensende energikildene dyrere. Det vil gi en bedre klimaeffekt. Samtidig vil det styrke etterspørselen etter norsk gass. Dette er blitt kritisert av blant annet Paal Frisvold og Marius Holm fra Zero.

Det er en besynderlig kritikk, all den tid alle vet at energi- og klimapolitikken frem til 2030 ikke kommer utenom fossile energikilder. Da bør man være mer bekymret for den europeiske kull-lobbyens gjennomslag enn for norsk gass. For regjeringens del skammer vi oss ikke over at vi både kan bidra til inntekter for Norge og samtidig bidra til en bedre klimapolitikk i Europa.