Av leder av Høyres kvinneforum,Julie M. Brodtkorb (H), publisert i DN 15.januar 2014

En undersøkelsetyder på at menn som nårtoppen beundres, mens kvinnermislikes.

Sannsynligvis vil de flestesom leser dette innlegget værenoenlunde enig med SkogenLund. Leserne av DagensNæringsliv er ofte de kvinnenesom selv har kommet til godestillinger i norsk næringsliv. Detvil nikkes anerkjennende tilSkogen Lunds utsagn om at detå være i krevende posisjonerikke kan gjøres mellom klokkenni og fire, at det må ofres myeannet for å kunne gjøre dissejobbene godt.

Vi lever ikke lenger i vårebestemødres verden, der kvinnerskarrieremuligheter var såbegrensede. Likevel har vi i daget stort problem: Kvinner tarseg ikke til toppskiktet i noeyrke noe sted i verden. Statistikkensnakker sitt tydeligespråk. Av de 193 medlemslandenei FN, har kun rundt 20kvinnelig president eller statsminister.

I næringslivets verdennår maks 18–20 prosent kvinnersentrale konsernsjefstillinger ogstyrelederoppdrag.

Jeg skulle ønske jeg kunne sitil mine døtre at «blir du godhar du samme muligheter somguttene». Men det er ikke såenkelt. En undersøkelse viser atfremgang og hvor godt likt duer, har en positiv korrelasjon formenn, men ikke for kvinner. Detble gjort en studie på HarvardBusiness School, om en kvinnesom het Heidi Roizen. Hunarbeidet for et selskap i SiliconValley, og brukte sine kontakterfor å bli en fremgangsrik risikokapitalist.

I 2002 tok en professorhennes karriere som et case i toforskjellige studentgrupper. Denene gruppen studenter fikk enoppgave om å beskrivepersonen de fikk en tekst om. Iden teksten het personenHoward. Den andre gruppenfikk identisk oppgave og tekst,men Howard var byttet ut medHeidi. Det var altså bare et ordsom differensierte de to oppgavene:Heidi og Howard. Mendet ordet gjorde en storforskjell. Den gode nyheten varat studentene, både menn ogkvinner, anså at Heidi ogHoward var like kompetente.

Den dårlige nyheten var atalle likte Howard. Han var enbra fyr, man ville jobbe forhan, man ville gjerne dra påtur med ham. Men Heidi?Studentene mente hun haddeen egen agenda. Hun varlite sosial. Det var ikke sikkert at man ville jobbe for henne.

Jeg tror mange norske karrierekvinnerkjenner seg igjen iproblemstillingen. Den viser atmange har problemer med å sefor seg en kvinne som den somkan lede våre største bedrifterKjønn spiller fremdeles enrolle.

Jeg håper at NHO fortsetterå jobbe for flere kvinner ilederstillinger, og innser atskal flere kvinner nå toppen,der glasstaket ifølge SkogenLund ikke lenger finnes, måglasstaket fjernes også i hierarkiene under. Det vil både økelandets konkurransekraft, menogså gi mine døtre og min sønnlike muligheter. Jeg tror at enverden der halvparten avlandene og bedriftene styres avkvinner, vil være en bedreverden. Jeg vil at min sønn skalha valget om å bidra for fullt iarbeidslivet eller jobbe deltidfor å ta et større ansvarhjemme.

Jeg vil også at mine døtre skalha valget om ikke bare å lykkes isine karrierer, men samtidigkunne bli likt for sin fremgang.