AvElisabeth Aspaker, Høyres utdanningspolitiske talskvinne.

Runar Døving gir meg muligheten til å kommentere Høyres syn på skolemat nærmere. Jeg registrerer at han argumenterer for skolemat med bakgrunn i behovet for å styrke norsk matkultur. Mitt utgangspunkt er at jeg mener at skolemat ikke er skolens viktigste oppgave.

Internasjonale undersøkelser viser at norsk skole er klokket inn på en god mellomtid, og nå kan vi endelig se resultater som peker i riktig retning. Vi har løftet oss fra et lavt nivå til gjennomsnittet. Høyre har høyere ambisjoner for norsk skole enn å score midt på treet. Vi må strekke oss etter de beste landene.

Når vi ser utfordringene norsk skole står overfor, er Høyre helt tydelig på at skolemat ikke er svaret på noen av disse. Vi er nødt til å trekke et klart skille mellom hva som skal være skolens oppgave og hva som skal være foreldrenes oppgave. Matpakke er foreldrenes ansvar. For å sette det litt på spissen: det er lettere for foreldrene å putte en god matpakke i barnas skolesekk enn en god lærer.

Gode lærere løfter alle elever. Derfor er Høyres hovedsatsing i skolepolitikken dyktige lærere til alle elever. Vi har foretatt et tydelig valg om å prioritere læreren. En undersøkelse utført av McKinsey viser at elever med gode lærere utvikler seg tre ganger så raskt faglig som elever med dårlige lærere. Derfor vil Høyre innføre femårig masterutdanning for lærere og heve opptakskravet for å komme inn på lærerutdanningen til karakteren 4 i norsk, matematikk og engelsk. Vi vil gi lærerne rett og plikt til etter- og videreutdanning gjennom hele yrkesløpet og knytte dette til en ordning med sertifisering av lærere. Nye karriereveier skal sørge for at vi beholder de beste lærerne i klasserommet.

Dette er prioriteringer som vil løfte alle elevenes ferdigheter, og det er det som er skolens kjerneoppgave.