AvMonica Mæland, næringsminister (H) ogVidar Helgesen,minister med ansvar for EØS-saker og forholdet til EU (H) (publisert i VG 12. mars 2015)

Våre to viktigste handelspartnere forhandler i disse dager om en ny handelsavtale – TTIP – som vil ha stor betydning for verdenshandelen. Til sammen utgjør EU og USA rundt 35 prosent av verdensøkonomien.

Motstanderne av avtalen frykter en rasering av arbeidstakernes rettigheter, og lavere standarder for miljø og helse. Tilhengerne håper på nye arbeidsplasser og økonomisk vekst. Norge er ikke en del av forhandlingene, men det vi vet allerede nå er at TTIP angår også oss. Fordi 70 prosent av norsk vareimport kommer fra EU og USA. Og fordi de mottar hele 86 prosent av vår eksport.

Konsekvensene for Norge vil avhenge av resultatet av forhandlingene, og hvordan vi velger å følge opp dette.

Ser positivt på avtalen

Fra norsk side er vi for frihandel. En global frihandelsavtale i WTO ville være det beste, men i fravær av en slik avtale er det positivt med regionale og bilaterale frihandelsavtaler. Vi ser derfor positivt på at våre nærmeste partnere og venner forhandler om verdens største frihandelsområde.

Men ettersom vi ikke er del av forhandlingene må vi ligge tett på for å hevde våre interesser. EU og USA satte seg ved forhandlingsbordet i 2013. Målet var å skape et tettere økonomisk samarbeid mellom de to. Den økonomiske krisen og økt konkurranse fra fremvoksende økonomier var et viktig bakteppe. Den sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa det siste året har forsterket amerikanernes og europeernes ønske om en avtale. TTIP berører blant annet handel med varer og tjenester, offentlige anskaffelser, markedsadgang og investeringer.

Økt vekst og kjøpekraft i EU og USA vil være positivt for norsk økonomi. Mye av gevinsten vil komme fra samarbeid om regelverk og krav til testing. I USA, for eksempel, krasjtester de biler med en dummy-sjåfør uten bilbelte. I EU gjør de samme test, men med bilbelte. Målet er at bilprodusentene ikke må gjennomgå slike tester to ganger. Det kan spare næringslivet for mange kroner.

Samarbeidet om regler skal ikke gå utover miljø- og forbrukerbeskyttelse. Begge parter har forsikret om at de ikke har planer om å svekke krav knyttet til helse-, miljø og sikkerhet. Dette et avgjørende punkt også for Norge fordi vi gjennom EØS-avtalen er med i det indre marked, og et regelverkssamarbeid mellom EU og USA kan i fremtiden påvirke EØS-regelverket. Dette følges aktivt opp i vår dialog med EU og USA.

Også utfordringer for oss

Selv om TTIP kan skape positive ringvirkninger for Norge, vil en avtale også by på utfordringer. TTIP vil gi eksportører i EU bedre vilkår i USA enn norske eksportører. Samtidig vil norske bedrifter kunne møte mer konkurranse fra amerikanske bedrifter i EU-landene. Vi tror konkurransesituasjonen for sjømateksporten på EU-markedet vil bli forverret. Når det gjelder landbruket, vil TTIP i seg selv ikke få store konsekvenser.

For norske selskaper som ønsker å etablere seg i USA, vil TTIP kunne føre til at de får et mindre forutsigbart regelverk å forholde seg til enn konkurrenter fra EU. En avtale kan også gi norske investeringer i USA dårligere vern enn investeringer fra EUkonkurrenter. Utfallet av forhandlingene om investeringer er usikkert.

Vi trenger en grundig diskusjon om hva en avtale kan innebære for Norge, og om hvordan Norge skal følge opp en slik avtale. Fakta må styre debatten. Allerede i fjor vår la Nærings- og fiskeridepartementet frem en analyse av hvilke konsekvenser TTIP kan få for Norge. Vi inviterte til et stort lanseringsmøte, hvor vi ba om innspill til regjeringens videre arbeid i denne viktige saken.

TTIP følges opp i alle møter vi har med Brussel og Washington. Vi har hatt politisk kontakt med EUs og USAs sjefsforhandler, og i EØS-organene informeres det jevnlig om forhandlingene. Stortinget er flere ganger informert om og har debattert TTIP.

Regjeringen vil være åpne om norske veivalg. Vi har gjennomført møter med sjømatnæringen, arbeidstakerorganisasjoner, sivilt samfunn, næringsliv og landbruksorganisasjoner for å få innspill til vårt videre arbeid. Vi har signalisert overfor både EU og USA at en ferdigforhandlet TTIP bør åpne for tilslutning av tredjeland. Vi vet ikke ennå om tilslutning vil være et aktuelt alternativ for Norge, men på dette stadiet er det viktig å holde alle muligheter åpne.

Åttende forhandlingsrunde mellom EU og USA ble gjennomført i Brussel i februar, og framdriften er usikker. Det vi vet er at forhandlingene mellom USA og EU vil ta tid, og utfallet er langt fra klart. Før regjeringen kan konkludere, må vi ha fakta på bordet. Derfor henter vi informasjon fra alle mulige kanaler. Derfor jobber vi sammen med arbeids- og næringslivet, og det sivile samfunn, med å kartlegge norske interesser. Derfor synes vi det er bra med en debatt om hvilke konsekvenser en mulig avtale vil få. Bare slik kan vi ivareta norske interesser.