- Vi har latt den grumsete debatten pågå i det stille altfor lenge, uten å bygge bolverk mot ekstreme holdninger, sier Erna Solberg til Aftenposten,

Det er angrepene i Oslo og på Utøya 22. juli som danner bakteppet for forslaget. I ettertid ble det mer kjent hvordan ekstreme miljøer lukker seg inne og skaper sine egne sannheter.

Mange har reagert på at kommentarfelt og nettdebatter har blitt dominert av hatefulle innlegg, særlig rettet mot muslimer. Enkelte nettdebatter har blitt beskrevet som ”en pøl av hat”. Det er likevel verken ønskelig eller mulig å undertrykke ytringer vi ikke liker. Hvis åpne fora lukkes, vil det alltid finnes mørke kroker hvor personer med ekstreme oppfatninger kan radikalisere hverandre. Det vil også alltid være nettsteder i utlandet som vil være åpne for denne type ytringer.

- Det avgjørende er at ekstreme ytringer blir motsagt, at myter avsløres og at tvilere ser at det finnes gode argumenter mot det verdigrunnlaget som terror og ekstremisme bygger på. Ekstreme ytringer må ikke ties i hjel, men tales i hjel, sier Solberg.

Samtidig må det være stor takhøyde for å diskutere og kritisere enhver religion og kultur. Det er like viktig å påtale kvinnediskriminering i muslimske miljøer, som det er å påtale diskriminering av homofile i kristne miljøer. Det norske samfunn, og våre lover, er basert på universelle verdier som likestilling, likeverd, frihet og demokrati. Dette er verdier som alle som bor i vårt land må forventes å respektere. Gjennom åpen kritikk og dialog kan forbedringer finne sted og verdiene våre kan gradvis styrkes ytterligere. Problemet oppstår når kritikk går over til å bli generalisering, hets og gruppetenkning. Når man slutter å betrakte ethvert menneske som et selvstendig individ.

Høyre ber regjeringen:

1. Orientere Stortinget om status for oppfølging av Handlingsplan for å forebygge radikalisering og voldelig ekstremisme, og fremme forslag til nye tiltak der hvor det er nødvendig.

2. Orientere Stortinget om status for oppfølging av de pålegg og anbefalinger Norge har fått av internasjonale organer som overvåker medlemslandenes arbeid mot rasisme og intoleranse.

3. Foreta en gjennomgang av det antirasistiske arbeidet som gjøres i skolen, og fremme forslag til styrking av dette arbeid om nødvendig. Særlig bør det vurderes om de nye uttrykkene for rasisme reflekteres godt nok i dette arbeidet.

4. Sørge for at omfanget av hatkriminalitet blir kartlagt og offentliggjort på lik linje med øvrig kriminalitetsstatistikk.

5. Styrke forskningen på alle former for ekstremisme og terrorisme.

6. Igangsette et forskningsprosjekt med det formål å kartlegge omfanget av og innholdet i hatefulle ytringer i det offentlige rom. Kartleggingen bør så langt mulig gi svar på hvordan omfanget har utviklet seg, hvor store disse miljøene er, hvordan radikalisering foregår, hvordan det argumenteres, hvilke påstander som fremsettes, hva som er myter og hva som er fakta og hvem som er de utsatte gruppene i vår tid?

7. Vurdere å støtte konkrete prosjekter i regi av frivillige organisasjoner aktiviteter som har som formål å motvirke og/eller ta til motmæle mot hat og ekstremisme.

8. Vurdere om noen av de offentlige etatene som har en påvirkerrolle innen integreringsfeltet, skal få et tydeligere mandat til å gjøre fakta og dokumentasjon om innvandring og integrering tilgjengelig for offentligheten.

9. Gjennomgå i hvor stor grad trusler mot ytringer begrenser det frie ordskiftet, vurdere tiltak for å øke etterforskningsinnsatsen mot trusler og fremme forslag til skjerpede reaksjoner om nødvendig.

10. Vurdere etableringen av et senter som kan drive forskning, formidling, romme utstillinger og ta imot besøk fra skoleklasser i tilknytning til et 22. juli-monument.

Se hele forslaget:

http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=52220