Målet er å bygge opp under det lokale selvstyret ved at kommunene får beholde en andel av selskapsskatten og en større del av egne skatteinntekter. Vekstkommunenes utfordringer må ivaretas bedre. Gjennom en helhetlig endring av inntektssystemet, ønsker Høyre å sørge for en bedre balanse mellom de inntektene kommunene får og de oppgavene de blir pålagt av staten.

Sammenligning av overføringene til kommunene under den borgerlige regjeringstiden, sammenlignet med de rødgrønnes siste periode:

Sammenligner man den borgerlige regjeringsperioden på 4 år, med den rødgrønne regjeringens siste 4 år, var det en større reell økning i overføringen til kommunene med borgerlig regjering.


Økte oppgaver og underfinansiering

Dagens pålagte oppgaver for kommunene underfinansieres av regjeringen. Kommunene utnyttes av regjeringen i dagens system, ved at antallet lov/forskrifts-pålagte oppgaver økes, uten at det følger penger med oppgavene.

Underfinansiering av reformer reduserer rommet for det kommunale demokratiet. Når en større andel av overføringene til kommunene allerede er disponert fra statlig hold, blir andelen lokalpolitikerne rår over innskrenket. Det innebærer ikke bare redusert rom for demokratiet men også redusert prioriteringseffektivitet.

Firedobling i veksten av kommunegjelden

Økt kommunal gjeld gir kommunene økte driftsutgifter. Gjeldsoppbyggingen bidrar også til at kommunesektorens økonomi blir mer sårbar for fremtidige renteøkninger.

Veksten i brutto gjeld i kommunene er nesten fire ganger høyere enn da den rødgrønne regjeringen kom til dekket bord i 2005.

Samlet har brutto gjeld økt med over 120 milliarder kroner siden 2005. Netto lånegjeld per innbygger har økt fra 17055 i 2003, til hele 36120 i 2012. Dette er høyere enn gjeldsnivået på slutten av 80-tallet.

I over to år har veksten i brutto gjeld vært på over 10 prosent.

Netto lånegjeld i kroner pr. innbygger, kommuner:

Høyre vil:

  • ha en helhetlig endring av inntektssystemet for å sikre og stimulere til en positiv utvikling i kommunenes inntekter
  • sikre en bedre balanse mellom de inntektene kommunene får og de oppgavene de blir pålagt av staten
  • la kommunene finansieres av en større andel av egne skatteinntekter
  • gi kommunene større frihet til selv å foreta egne prioriteringer,
  • styrke lokaldemokratiet på bekostning av staten