Antibiotika redder mange liv hver dag. Den er en forutsetning for medisinsk behandling av kreftsykdommer, innen nyfødtmedisin og ved flere vanlige kirurgiske inngrep. Nå er vi i ferd med å få en situasjon der antibiotika kanskje ikke lenger kan gjøre denne viktige jobben.

I Europa dør årlig cirka 25.000 personer av infeksjoner der mikrobene er resistente mot antibiotika. Antibiotikaresistens tar liv, og er blitt en alvorlig en trussel mot den moderne medisinen.

Antibiotikaresistens er helsesektorens «klimautfordring». Konsekvensene er katastrofale hvis vi ikke lykkes med å snu utviklingen. Trusselen krever rask handling og at det jobbes tverrsektorielt, lokalt og globalt. Derfor er dette en høyt prioritert sak for regjeringen.

Nylig møtte Bent Høie ledere fra hele verden i Det hvite hus i Washington for å diskutere global helsesikkerhet. Kampen mot antibiotikaresistens var et av temaene. I november er Norge vertskap for et WHO-møte om ansvarlig bruk av antibiotika. Dette er et av flere møter i arbeidet med å utvikle en global handlingsplan.

Våre fire departementer fikk i august en rapport fra en tverrfaglig ekspertgruppe med en rekke forslag til tiltak. Vi jobber nå sammen om hvordan vi kan følge opp rapporten.

De siste 10–20 årene har det funnet sted en dramatisk økning i forekomsten av antibiotikaresistente mikrober globalt. Økt bruk og feilbruk av antibiotika er den viktigste grunnen. Situasjonen i Norge er bedre enn i de fleste andre land, men den økte bruken, reisevirksomhet, import av mat og spredning av resistente bakterier i matproduksjonskjeden kan endre dette.

God dyrehelse og god folkehelse henger sammen. Norge har en svært god dyrehelsesituasjon, særlig for sykdommer som kan smitte mellom dyr og mennesker. Vi må videreutvikle det gode samarbeidet mellom human- og veterinærmedisin, og ha høye ambisjoner for produksjonen av trygg mat til forbrukerne.

I en sammenligning av 25 europeiske land kommer Norge ut med lavest forbruk av antibiotika til produksjonsdyr. Likevel ser vi også i Norge noen utfordringer på dette området. En ansvarsfull og kompetent husdyrnæring med gode hygienetiltak og veterinærer som har en restriktiv praksis når det gjelder bruk av antibiotika, har vært avgjørende for vår gode situasjon. Kunnskap, driftsrutiner og holdninger er viktigere enn strukturen i landbruket. Antibiotikabruken i vårt husdyrhold har gått ned, selv om besetningene er blitt noe større.

I 2013 ble en type av antibiotikaresistente gule stafylokokker, LA-MRSA, oppdaget i tilsammen 24 grisebesetninger. Disse besetningene er sanert, og de aller fleste er nå fri for smitte. De siste årene har antibiotikaresistente bakterier i fjørfe blitt et økende problem i hele verden, også i Norge.

Det er behov for økt kunnskap når det gjelder forekomst av resistente bakterier i ulike miljøer, hvordan de sprer seg i miljøet og hvordan de kan overføres til dyr og mennesker. Bakterier transporteres med folk, dyr, planter og varer over landegrensene. Handel med mat vil bidra til spredning av antibiotikaresistente bakterier fra områder med høy forekomst av resistens til områder med lavere forekomst. Mennesker som besøker et land med høy forekomst, kan ofte bli bærere av resistente bakterier.

Hvis flere vaksinerer seg, blir færre syke og må behandles med antibiotika. Derfor er økt bruk av vaksiner både for mennesker, i dyrebesetninger og i havbruksnæringen et viktig tiltak.

Andre viktige tiltak er:

- Åredusere antibiotikaforbruket hos dyr og mennesker. I Norge har vi for eksempel redusert bruk av antibiotika til laks med 98 prosent. Fastleger anbefales å være tilbakeholdne med å skrive ut antibiotika til pasienter som kan bli friske uten.

- Åvelge smalspektrede fremfor bredspektrede antibiotika.

- Åbegrense spredning av antibiotikaresistente bakterier. Styrket smittevern i hele helsetjenesten er viktig. Begrense forurensning av miljøet med antibiotika og desinfeksjonsmidler fra matproduksjon, landbruk og havbruksnæring.

- Åbedre overvåkningen av antibiotikaresistens nasjonalt og internasjonalt.

- Åstyrke forskning.

Regjeringen vil gjøre vårt for at vi skal ha best mulig forebyggende helsearbeid, slik at vi kan hindre sykdom og sykdomsspredning, og sørge for å ha behandling som virker dersom noen blir syke.

Helse- og omsorgsminister Bent Høie (H), landbruks- og matminister Sylvi Listhaug (Frp), klima- og miljøminister Tine Sundtoft (H) og fiskeriminister Elisabeth Aspaker (H)