Deres Majesteter, Deres Kongelige Høyhet, medrepresentanter!

Deres Majestet åpner i dag det 158. storting, det første i en ny valgperiode.

Nye og gjenvalgte stortingsrepresentanter møter til politisk arbeid med ydmykhet for oppgaven, forventning til arbeidet og respekt for den tillitt folket har vist oss gjennom valg.

Hvert nytt storting har sin egen karakter. Partienes størrelse endres, og skiftende regjeringer støtter seg til vekslende parlamentariske grunnlag.

Men under en skiftende politisk agenda ligger et fundament av felles forståelse for demokratiske spilleregler, og tilslutning til de grunnleggende verdier demokratiet og menneskerettighetene representerer.

Det er i dette fundamentet vi tross partipolitisk uenighet og forskjellige ideologiske ståsteder, finner felles tilhørighet og kjærlighet til det demokratiet vi møysommelig har bygget opp gjennom 200 år.

Men demokratiet kan ikke tas for gitt, det må bygges og pleies. Vi lever i en tid da raske og omfattende samfunnsendringer utfordrer nettopp dette. Globaliseringen gir oss et stadig sterkere flerkulturelt samfunn, og informasjonsteknologien gir andre rammer for meningsdannelse, og nye rom for offentlig samtale og politisk debatt.

Våre ønsker for demokratiet må være et folkestyre der alle kan se seg selv som deltagere, vise engasjement og ta det ansvaret det er å ha stemmerett.

Samfunnet består av mange ulike fellesskap – vårt demokrati må være slik at Stortinget har oppslutning fra alle og at tilhørigheten til demokratiet også er følelsesmessig forankret. De tusener av hender som vinker til Deres Majestet på slottsbalkongen 17. mai illustrerer dette. Gleden over å tilhøre, gleden over å være en del av noe, gleden over å være deltager, deltager i et demokrati det er verdt å kjempe for.

Vi kan ikke ubekymret se på at for mange nye landsmenn ikke deltar i valg, at mange unge definerer seg ut av samfunnsdebatten eller at enkelte svake grupper faller på siden av den beskyttelse mot diskriminering vårt samfunn selvsagt skal gi.

I et ressurssterkt og velfungerende samfunn som vårt, kan vi lett bli selvtilfredse og blinde for egne svakheter. Nettopp i en endringens tid som vår er det derfor viktig å se nødvendigheten av fornyelse i politikkens arbeidsformer og tilpasning til den store offentlige samtale det politiske system er en del av.

Stortinget må selv bære et særlig ansvar for dette og løpende utfordre egne arbeidsformer, åpne seg som institusjon og gjennom deltagelse bidra til å styrke tilhørigheten til det norske folkestyret og ivaretagelsen av menneskerettighetene i vårt land.

Deres Majestet! – i mange land er kampen for demokrati og menneskerettigheter blodig alvor. Europas siste diktator styrer med hård hånd i Hviterussland, og den dramatiske utviklingen i Egypt og borgerkrigen i Syria har begge utspring i det som så løfterikt ble kalt den arabiske vår. Gjennom de siste månedene har vi vært vitne til svært krevende politiske prosesser i FN, og gjennom andre regjeringsstyrte internasjonale organer, for å komme i positivt inngrep med partene i Syria. Denne tornefulle politiske vei minner oss om behovet for et bedre fungerende verdenssamfunn med en sterkere internasjonal rettsorden. Dette gjelder også det interparlamentariske arbeidet. Der verdens regjeringer bindes opp i den diplomatiske hverdags politiske realiteter, kan den interparlamentariske kontakt på sitt beste utvikle andre rom for samarbeid og mellomstatlig forståelse. Kanskje har vi i vårt land, og i det nordiske samarbeidet erfaringer som kunne være nyttige bidrag. Kanskje er tiden også her inne for å finne nye former for dette arbeidet bedre tilpasset et verdenssamfunn som blir stadig mindre.

Neste år feirer vi 200-årsjubileet for Grunnloven. Programmet er tuftet på temaer knyttet til menneskerettigheter og demokrati. Det er vårt mål at vi gjennom dette skal skape debatt om folkestyrets fremtidige hovedutfordringer og stimulere til refleksjon, engasjement og deltagelse i demokratiske prosesser. Ikke bare i jubileumsåret, men også i et lengre perspektiv.

Men før vi kommer dit skal Stortinget inn i sitt løpende politiske arbeid. I forvissning om at alle folkevalgte i denne sal vil gjøre sitt ytterste for å løse de mange store oppgavene som ligger foran oss, samler vi oss i det gamle ønsket:

Gud bevare Kongen og fedrelandet!