Høyre vil at norsk ungdom skal kunne ta høyere utdanning uavhengig av bakgrunn, økonomi og bosted. Studiefinansieringsordningen må gi studentene en reell mulighet til å kunne konsentrere seg om å være student.

Høyre vil gi forutsigbare rammebetingelser for høyere utdanning. Kvaliteten skal sikres gjennom å øke basisbevilgningene til utdanningsinstitusjonene og å prioritere investering i kunnskap og forskning.

Høyre vil sikre en arbeidsdeling mellom universitetene og høyskolene som ivaretar deres respektive styrke og rolle i utdanningssystemet. Vi vil derfor gjennomgå finansieringsordningene og insentivene for å sikre at alle aktørene i sektoren videreutvikler sitt tilbud og leverer utdanning av høy kvalitet til studentene. Høyre vil også ha en strategi for å løfte frem universitetsmiljøer i verdenstoppen. Høyre-FrP-regjeringen vil fryse strukturen i høyere utdanning inntil effekten av nye universitetsopprettelser er evaluert, og sikre at vi får en struktur som gir miljøer med sterke fagprofiler.

Både akademia og næringslivet er i stadig økende grad en del av internasjonale nettverk. Høyre vil stimulere flere til å studere utenlands.

Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2015 innebærer en betydelig satsing på kvalitet i høyere utdanning og forskning. Totalt foreslår regjeringen å bevilge 30,9 mrd. kroner til universiteter og høyskoler i 2015, noe som innebærer en realvekst på over to pst. fra 2014. I tillegg ble det foreslått å øke studiestøtten med 3,1 pst., eller 3 070 kroner, fra august 2015. Dette er en økning på ett prosentpoeng utover forventet prisvekst (2,1 pst.). Det er andre gang på to år at regjeringen gir studentene en reell økning i studiestøtten. Det er stort behov for flere studentboliger, derfor foreslo regjeringen midler til bygging av 1 500 studentboliger i 2015.

I budsjettforliket med Kristelig Folkeparti og Venstre av 21. november 2014 ble basisbevilgningene til universiteter og høyskoler økt med 50 mill kr gjennom en økning av den såkalte resultatbaserte komponenten (RBO), det ble bevilget midler til 100 nye stipendiatstillinger og 50 av disse skal gå til Universitetet i Agder, Universitetet i Stavanger og Universitetet i Bodø og det ble satt av midler til 500 nye studentboliger, noe som bringer satsingen på nye studentboliger i 2015 opp til et rekordnivå på 2000 nye studentboliger. I budsjettforliket ble også regjeringens forslag om studieavgift for såkalte tredjelandsstudenter reversert, slik at denne avgiften blir ikke innført.

I juni 2015 behandlet Stortinget strukturreformen i universitets- og høyskolesektoren. Høyre, FrP, KrF og Venstre ga regjeringen full støtte til en strukturreform i universitets- og høyskolesektoren for å få utdanning og forskning av høy kvalitet, robuste fagmiljøer og god tilgang til utdanning og kompetanse over hele landet. Mye fungerer godt i norsk universitets- og høyskolesektor, men sektoren som helhet er ikke organisert for å møte fremtidens krav til kvalitet i utdanning og forskning. I dag har vi for mange små, sårbare fagmiljøer og for mange spredte, små utdanningstilbud med sviktende rekruttering. Norge må omstille seg for å sikre arbeidsplasser og velferd i fremtiden. En viktig nøkkel er økt kvalitet i høyere utdanning og forskning. En av de viktigste grunnene til at vi gjennomfører denne reformen er at våre studenter fortjener utdanning av høy kvalitet på alle studiestedene landet over. De skal løse morgendagens samfunnsutfordringer. Samtidig trenger vi forskere som kan hevde seg på den nasjonale og internasjonale arenaen. Nå tar vi grep og legger vi grunnlaget for å få sterkere universiteter og høyskoler i alle regioner. Vi har tydelige mål for strukturreformen. Det handler om å legge til rette for utdanning og forskning av høy kvalitet, utvikle mer solide og robuste fagmiljøer, tilgang til god utdanning og kompetanse over hele landet og bidra til regionalutvikling og effektiv ressursbruk. I tillegg har vi et mål om at det skal legge til rette for å utvikle gode fagmiljøer som kan konkurrere internasjonalt i verdensklasse.

Høyres løsninger:

  • øke grunnfinansieringen til utdanningsinstitusjonene og skape større likeverdighet i finansieringen av statlige og private utdanningsinstitusjoner
  • øke andelen av finansieringen til universitets- og høyskolesektoren som er resultatbasert. Kriteriene for resultater skal utredes
  • satse på utvikling av fremragende studietilbud gjennom å utnytte vitenskapelige spisskompetansemiljøer etter modell av sentre for fremragende forskning
  • øke opptakskapasiteten innen ingeniør- og teknologifag
  • heve inntektstaket for studenter og regulere studiestøtten i tråd med pris- og kostnadsveksten
  • innføre studiestøtte til førsteåret av bachelorstudier i ikke-vestlige land og til freshman-året av studier i USA
  • bygge flere studentboliger og endre samskipnadsloven slik at det åpnes for offentlig-privat samarbeid og nye utbyggingsmodeller, samt oppmuntre til bygging av flere private studentboliger
  • styrke de tekniske fagskolene og gjeninnføre statlig finansiering av fagskolene
  • styrke NOKUTs (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) mulighet til å kvalitetskontrollere og forbedre utdanninger og institusjoner. NOKUTs rapporter skal være lett tilgjengelige for offentligheten

Har du spørsmål til Høyre om høyere utdanning som du ikke fikk svar på i denne artikkelen? Send en e-post med ditt spørsmål til politikk@hoyre.no.