- Høyre advarte både mot lovfesting og bruk av assistenter som leksehjelpere og stemte mot regjeringens forslag om 8 timer leksehjelp fordelt på 1.-4.årstrinn. Regjeringens lovforslag møtte hard motbør i høringsrunden både fra skolefolk og KS, men Kristin Halvorsen valgte likevel å kjøre loven igjennom i Stortinget denne våren. Og nå ser vi resultatet, lovfestingen har ført til en rekke problemer knyttet til bemanning og skoleskyss, og det vises til at behovet for leksehjelp er større lenger opp i skolen, sier Høyres skolepolitiske talskvinne Elisabeth Aspaker.

Hun mener at lovfesting av leksehjelpen er blitt en tvangstrøye for kommunene, uten noen form for kvalitetssikring.

- Kunnskapsministeren går i front for å bruke lovfesting som instrument til å få på plass leksehjelp uten at de elevene som vil benytte tilbudet, er sikret kvalifisert hjelp. Regjeringen vil i alle fall ikke betale for det, og frustrasjonen i kommunene som skal iverksette tiltaket er mange steder stor. For de kommunene som til nå har brukt lærere eller vil bruke lærere, må selv ta ekstraregningen, uttaler hun.

- For Høyre er det også et stort paradoks at skoleledelsen denne høsten må bruke mye tid på innføring av et lovfestet leksehjelpstilbud som ikke fungerer, når Stortinget samtidig har til behandling en stortingsmelding om "Tid til læring". Høyre mener nå det er viktig at skolen får konsentrere seg og bruke tiden på det som virker. Lovfestet leksehjelp er ikke et slikt tiltak, men det rådet ville regjeringen ikke lytte til, sier hun.

Aspaker synes det er feil av kunnskapsministeren å ta til orde for en evaluering av leksehjelpordningen når erfaringene viser at den verken hjelper de som trenger det mest, eller bidrar til å jevne ut sosiale forskjeller.

- Hadde regjeringen lyttet til Høyre og videreført en frivillig ordning der skolene selv kunne tilpasse leksehjelpen etter behov, hadde dagens problemer vært unngått. Høyre fikk dessverre heller ikke gjennomslag for at leksehjelp skal gis av kvalifisert personell for å sikre et best mulig tilbud til de elevene som ønsket å benytte seg av ordningen. Og Høyre fikk heller ikke gjennomslag for et forslag om leksehjelp på ungdomstrinnet. Det ser vi resultatene av nå. /p

Høyre mener at ressursene til skolen heller bør brukes på mer treffsikre tiltak.

- Lovfesting av leksehjelp er kostnadsberegnet til om lag 500 millioner og det er grunn til å spørre seg om ikke disse pengene heller burde vært brukt til 3 ordinære skoletimer som ville kommet alle elever til gode. Istedenfor å ta økonomiske og menneskelig ressurser ut av skoletiden og over til fritiden vil vi sette alle tilgjengelige ressurser inn på å sikre kvaliteten i undervisningen og på den måten gi alle elevene god hjelp, avslutter hun.