– Det er stor etterspørsel på elever med gode realfagskunnskaper, og i tillegg mangler Norge rundt 16 000 ingeniører, sier Torhild Aarbergsbotten til Adresseavisen.

Hun ønsker å ha en tyngre satsing på realfag i fremtiden med en slik skole, som alle elever skal kunne søke seg til uavhengig av hvor de bor.

– Da kan elevene fordype seg enda mer i realfag enn det er mulighet for nå, understreker Høyre-politikeren. På en slik måte kan enda flere bli inspirerte til å velge realfag ifølge Aarbergsbotten. Hallstein Hemmer, studieleder for teknologi ved HiST, er enig.

– Vi som utdanner ingeniører føler på kroppen hvor stort behov det er i det lokale næringslivet, sier han. Studielederen ser nytten av å utdanne flere ingeniører i samarbeid med en slik realfagskole, og sier at HiST kan bidra med både utstyr og lærere som har god kontakt med næringslivet.

Høyre mener at forutsetningene til studenter som starter på HiST og NTNU er for dårlige, og at mange derfor ramler av studiet. Derfor er en satsing på matematikk og kjemi i videregående skole nødvendig for å lykkes, mener de.

– Kvaliteten på utdanningen i realfag på videregående skole kunne vært bedre, det er så stor forskjell på hvor flinke lærerne er, synes elev ved Adolf Øien, Jakob Graabak. Han mener lærerne burde utveksle læringsmetoder slik at man forstår sammenhengen mellom fagene. Da kan også læringslysten øke, tror eleven.

– Det er viktig at lærerne kommuniserer mer med hverandre, slik at man får lærere som både kan faget og å lære det bort. For det er varierende hvor flinke lærerne er til, sier Graabak, som er opptatt av at unge skal ha muligheten til å bli så gode som mulig.

Dette foreslår Høyre i Fylkestinget:

Fylkestinget er svært positive til at en eller flere av våre videregående skoler får satse spesielt på matematikk og realfag, og blir «realfagskole» som er søkbar for alle elevene i fylket. Fylkestinget ber om at Sør-Trøndelag fylkeskommune søker om å få gjennomført en prøveordning med å få etablere en egen realfagskole i fylket.