Grunnloven er den høyeste rettskilden i Norge. Den er den nest eldste i verden, bare den amerikanske er eldre enn den norske. Den har bestått i 200 år, siden den ble laget på Eidsvoll i 1814, og utgjør hjørnesteinen i det norske demokratiet og styrer hele vår rettsorden. Andre lover må vike for Grunnloven. Alle endringer av Grunnloven krever to tredelers flertall, det vil si at minst 113 av de 169 stortingsrepresentantene må stemme for.

Menneskerettighetsloven kom i 1999 og har stor betydning, fordi den inkorporer de internasjonale menneskerettighetsbestemmelsene vi har undertegnet i norsk rett. I tillegg er Menneskerettighetsloven gitt forrang fremfor andre norske lover, dersom det skulle bli motstrid. Dette betyr at Menneskerettighetene i Norge er godt ivaretatt gjennom gjeldende lovverk.

Den politiske debatten om hvor mye som skal inkluderes i Grunnloven har vart i flere år, og nå får Grunnloven en oppgradering i anledning 200-årsjubileet Menneskerettighetsutvalget ble opprettet i 2009 på forespørsel fra Stortingets presidentskap i forbindelse med Grunnlovsjubileet, og på slutten av 2011 leverte utvalget, som var ledet av Høyres Inge Lønning, sin innstilling til Stortinget om lovfesting av menneskerettigheter. Kontroll- og konstitusjonskomiteen besluttet å behandle forslagene våren 2014.

Den 13. mai 2014 behandlet Stortinget tidenes mest omfattende grunnlovsendringer. Forbehandlingen av grunnlovssakene skjedde i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité hvor Høyre er representert ved Michael Tetzschner og Erik Skutle.

Høyre gikk sammen med Frp og fikk et tilstrekkelig flertall for grunnlovsfesting av en rekke sivile og politiske menneskerettigheter, som blant annet likhet for loven, retten til rettferdig rettergang og forbud mot dødsstraff, tortur og umenneskelig behandling, men var litt mer tilbakeholdne når det gjelder økonomiske og sosiale rettigheter fordi vi mente at dette ville utvanne Grunnloven.

I stortingsdebatten slo Tetzschner fast at dette skyldes at partiene har et ulikt rettspolitisk syn. Han synes tendensen til symbolpolitikk var tiltakende, og at Høyres syn er at Grunnloven kan ikke være samlingsplass for alle gode forsetter.

Høyres syn er at Grunnloven skal slå fast de universelle og absolutte rettighetene som tilkommer alle borgere og som ikke kan puttes inn i et regneark: Ytringsfrihet, forsamlingsfrihet, likhet for loven, retten til å kritisere makthaverne osv.

Retten til sosiale og økonomiske ytelser som skal garanteres de samme borgerne, befinner seg etter Høyres syn i en annen kategori. Det er ikke et argument mot velferdssamfunnet å mene at det vil fremstå som merkelig å grunnlovsfeste en tilstand som er avhengig av en rekke variabler utenfor en nasjonalforsamlings, regjerings eller domstols kontroll.

- Vi fikk på plass viktige sivile og politiske rettigheter, samtidig som vi hindret for mye utvanning, sier Michael Tetzschner. Han kaller flere av opposisjonens forslag, for eksempel retten til tilfredsstillende levestandard, helsehjelp og retten til asyl, om sosiale og økonomiske rettigheter for gummiaktige, og mener de ville ført til at mer makt ville blitt flyttet over fra de folkevalgte til landets domstoler.

Barnerettigheter ble også skrevet inn i Grunnloven med støtte fra Høyre, og det er første gang barnerettigheter skrives inn i Grunnloven. Norge har til nå vært blant tre land i Europa som ikke har grunnlovsfestet barns grunnleggende rettigheter, men dette er nå endret, sammen med retten til utdanning. Begge saker er støttet av Høyre, da vi er svært opptatt av å sikre like muligheter til alle, gjennom utdanning og en trygg oppvekst.

Omtalen av samer som urfolk fikk ikke tilslutning fra Høyre, fordi vi mener at dagens paragraf §108 er bedre. Høyre baserer seg på Samerettsutvalget – NOU 1984:19, og for øvrig er ILO-konvensjonen om urfolk inkorporert i norsk lov gjennom Menneskerettighetsloven av 1999.

Stortinget skrev også inn retten til forenings- og forsamlingsfrihet samt personvern og opplysningsvern. Retten til bevegelsesfrihet ble også inntatt også, i likhet med prinsippet om frie og hemmelige valg. Grunnloven fikk også en bestemmelse om retten til liv og forbud mot dødsstraff, tortur og slaveri.

Dersom du vil se alle innstillingene kan du klikk her.