(Innlegget er også publisert på Jan Tore Sanners blogg)

Høyre er bekymret over utviklingen i Ungarn. Partiet Fidesz, som vant valget i mai 2010 så klart at de fikk 2/3 flertall i nasjonalforsamlingen, har brukt sitt flertall til å gjennomføre flere kontroversielle og dypt problematiske endringer i grunnloven og andre viktige lover som blant annet endrer valgordningen, utnevnelser av dommere og andre viktige embetsmenn og styringen av sentralbanken. Statsminister Viktor Orbáns reformer er ikke minst problematiske nettopp fordi de knytter staten og Fidesz nærmere sammen.


Ungarn er, i likhet med de andre landene som dukket frem fra jernteppet i 1989, et ungt og skjørt demokrati. Et brennbart spørsmål i mange av disse landene er hvordan man skal forholde seg til embetsmenn og dommere fra kommunisttiden. Det er noe av bakgrunnen for Fidesz' lovendringer, som likevel er problematiske, blant annet fordi de undergraver domstolenes uavhengighet fra politiske institusjoner.


Høyre og KrF tilhører i likhet med Fidesz det europeiske folkepartiet (EPP), en sammenslutning av konservative og kristeligdemokratiske partier. Det er store forskjeller mellom de ulike medlemspartiene i mange enkeltspørsmål – for eksempel er Høyre og Moderaterna langt mer liberale i spørsmålet om homofiles rettigheter enn mange av våre søreuropeiske søsterpartier. Likevel er EPP et verdifellesskap. Alle medlemspartier forplikter seg når de søker opptak til å respektere demokratiet, rettsstaten og menneskerettighetene. Godkjenningsprosessen for nye medlemspartier er streng og inkluderer en granskning av partiets demokratiske sinnelag. EPP har hatt en aktiv dialog med mange partier i nye demokratier for å formidle disse verdiene, og har slik bidratt til å styrke flere skjøre demokratier.


Men også etter at et parti har blitt medlem av EPP har verdifellesskapet en viktig rolle å spille. Da det konservative partiet i Østerrike gikk i regjeringssamarbeid med Jörg Haiders parti, ble partiet midlertidig suspendert fra EPP. Innad i EPP startet også en omfattende dialog med partiet om hvilke verdier EPP bygger på.


Ungarn er som EU-medlem også bundet av EUs traktater, hvor medlemslandene forplikter seg til å respektere rettsstaten og demokratiet, blant annet i form av domstolenes uavhengighet. Tirsdag erklærte Europakommisjonen at de ungarske lovendringene på flere punkter bryter med EUs regler, og ber landet endre disse. Europakommisjonens president Jose Manuel Barroso er en ledende EPP-politiker, og EPP, inkludert Høyre, stiller seg bak kritikken av Ungarn og oppfordringene om øyeblikkelig å følge kommisjonens anbefalinger.


Hva har Høyre så gjort? Vi har kontakt med søsterpartier i EPP og med EPP-sekretariatet om saken. Vi visste blant annet at Europakommisjonen ville komme med kritikk av de ungarske lovendringene, men går selvsagt ikke ut med slikt før det er offentlig.


Det vil alltid være en balanse mellom dialog og avstandstaken i slike situasjoner, og det viktigste spørsmålet er kanskje hva som vil være mest effektivt for å få gjennomslag. Høyre ville foretrekke å ha en dialog med Fidesz i rammen av EPP om de grunnleggende verdiene som EPP bygger på, og som alle medlemspartier forplikter seg til å følge. Det at Fidesz ønsker å være en del av det europeiske partifellesskapet gir oss en brekkstang til å få gjennomslag. Hvis det ikke fungerer, og den ungarske regjeringen ikke går tilbake på enkelte lovendringer, er det etter Høyres mening naturlig å revurdere Fidesz' status i EPP.