- Selv om vi ikke kan bidra over alt, bør vi bidra til internasjonale operasjoner, så langt vi kan, av tre grunner:

  • Stadig flere trusler angår også oss, selv om de ikke nå retter seg direkte mot norsk territorium. F.eks. kan terrorisme ramme nordmenn og norske interesser ute og kan også fort komme til norsk jord.
  • Hvis fred kan skapes med norske bidrag har vi moralsk plikt til å bidra.
  • Hvis nære allierte utsettes for en trussel er det i vår interesse å bidra. Vi har i alle år vært avhengige av andres solidaritet. Hvis vi fortsatt skal basere oss på det må også vi bidra. Solidaritet dreier som å ta og gi - ikke bare ta. Sikkerheten i det transatlantiske området er udelelig.

- Regjeringen opprettholder Afghanistan som hovedsatsingsområde for norsk deltakelse i internasjonale operasjoner. Det er en prioritering Høyre støtter, sa Erna Solberg.

Vi har forpliktet oss til gjenoppbygging

- Vi har forpliktet oss til å bidra til gjenoppbyggingen av Afghanistan. Dette dreier seg ikke bare om å overholde våre forpliktelser overfor det afghanske folk eller overfor våre allierte i NATO, men er også i høyeste grad i verdenssamfunnets og FNs interesse.

- Mange snakker om "gjenoppbygging" av det afghanske samfunnet som vår hovedoppgave. Men skal Afghanerne kunne styre seg selv, livnære seg av annet enn opium, og motstå presset fra Taliban, kreves det i praksis et nytt afghansk samfunn. Et samfunn med større grad av intern fred, som er vaksinert mot religiøs ekstremisme, og som har sunne forbindelser til andre land i regionen. Dette er ikke gjort i en håndvending. Det kreves langsiktighet og tålmodighet, sa Solberg.

Vi må ikke vike for Taliban

- Hvis Vesten fortsetter å vise tegn til å vike unna i møte med Taliban, vil afghanerne sette seg på gjerdet i frykt for et fremtidig Taliban-regime. Vi må vise at Taliban tilhører fortiden. At vi stiller opp til jobben er gjort. Ingen må være i tvil om at dette er i vår klare interesse.

- Den store feilkoblingen i fredsbevegelsen og i enkelte partier i Norge, er forestillingen om at det militære engasjementet i Afghanistan representerer en offensiv strategi, mens humanitær og sivil bistand representerer en defensiv strategi. Dette hører man for eksempel ved bruken av begrepet "angrepskrig".

- I kampen for et nytt afghansk samfunn er det tvert i mot utviklingshjelpen som er sverdet, og soldatene som representerer skjoldet. Du vinner ikke krigen uten at skjoldet gir sverdet spillerom.

Humanitær innsats forutsetter sikkerhet

- Derfor er rene militære bidrag ikke tilstrekkelig. Norge og våre allierte har forpliktelser i Afghanistan som løper ut over det som tradisjonelt er Forsvarets oppgaver. Og ingen har noensinne ment at denne kampen vil kunne vinnes utelukkende militært. Koordinasjon og samarbeid er avgjørende.

- Humanitære organisasjoner ønsker forståelig nok ikke å gå inn i områder der sikkerhetssituasjonen for personellet er for dårlig. Samtidig er det stor motstand mot at Forsvaret skal bedrive virksomhet som gjør at det blir vanskelig for lokale å skille mellom de humanitære organisasjonenes arbeid og Forsvarets virksomhet. Det kan også hevdes at humanitært arbeid heller ikke akkurat er Forsvarets og NATOs kjerneoppgaver.

- Men det er behov for en konstruktiv tilnærming til hva Forsvaret kan bidra med. Humanitære organisasjoner og Forsvarets styrker bør kunne samarbeide tett. Ålegge til rette for et konstruktivt samarbeid i Afghanistan er et ledelsesansvar. Det er et regjeringsansvar. Her bør det tas initiativ som også kan vise vei for resten av alliansen.

- Dette handler om å vinne freden, og legge til rette for en positiv utvikling for hardt prøvede sivile medmennesker i Afghanistan.

- Samspillet mellom sikkerhet og utvikling er helt sentralt i Afghanistan. Det er denne krevende kombinasjonen NATO må bidra til å realisere.

Les hele talen til Erna Solberg (se PDF-dokumentet i høyre kolonne).

Unge Høyres Stefan Heggelund har også markert partiets syn på Afghanistan denne uken i NRK-programmet "I kveld". Les mer her.