Utvalget har nå sett på hvordan vi kan sikre modernisering av bygg og sykehusutstyr. Aftenposten skrev søndag 26. februar om hvordan Høyre-utvalget vil endre strukturen for styringen av norske sykehus. Utvalget har vært ledet av Kristin Ørmen Johnsen, som i likhet med utvalgets øvrige medlemmer har erfaring med styring av helseforetakene.

Utvalget understreker at det viktigste er å sikre raskere helsehjelp og bedre kvalitet i helsetilbudet. Styringen av helsetjenesten må understøtte disse målene.

Utvalget peker på at det foregår et svarteperspill om viktige beslutninger i helsetjenesten, der ulike aktører peker på hverandre når upopulære beslutninger tas. De regionale helseforetakene har stor makt i viktige helsepolitiske saker, men ikke demokratisk forankring. Det oppstår mye uro rundt enkelte beslutninger, noe som også svekker tilliten til helsetjenesten. Da helseforetaksloven ble behandlet i 2000, gikk Høyre primært inn for en annen styringsmodell enn dagens ordning med regionale helseforetak som selvstendige foretak som både eier de lokale sykehusene og bestiller helsetjenester av private.

Utvalgets hovedkonklusjoner om styring av helsetjenesten:

• Det er behov for en bedre styringsmodell som klargjør ansvarsforhold og styringslinjer i spesialisthelsetjenesten. Det må tydeliggjøres at Regjeringen med Helse- og omsorgsministeren i spissen har det overordnede ansvaret for å utøve den nasjonale helsepolitikken.

• Stortinget må i større grad delta i styringen av sykehusene, for å sikre en sterkere demokratisk forankring av helsepolitikken på dette området. Det bør etableres en mer operativ nasjonal helseplan med politiske føringer for kvalitet, prioriteringer, funksjonsfordeling, organisering og dimensjonering av helsetilbudet. Planen må også behandle spørsmål om investeringer i bygg og utstyr.

• Dagens modell med regionale helseforetakene med egne styrer bør avskaffes. Det anbefales i stedet en ny styringsmodell med et nivå mellom departementet og de enkelte sykehusene. Dette kan organiseres på ulike måter.

• Flertallet i utvalget anbefaler en modell som innebærer at dagens regionale helseforetak erstattes av et nasjonalt organ som overtar en del av de funksjoner som de regionale helseforetakene har i dag. En slik modell kan både organiseres som en forvaltningsmodell og som foretaksmodell. Førstnevnte gir mulighet for sterkere politisk styring.

• Et mindretall i utvalget foreslår en modell med regionale eierkontor, organisert som forvaltningsorgan direkte underlagt Helse- og omsorgsministeren. Dette skal sikre større nærhet til de lokale sykehusene.

• Utvalget foreslår å endre sammensetningen av helseforetakenes styrer for å sikre riktig kompetanse. Styrene trenger samfunnskompetanse, men kravet om at flertallet av de eieroppnevnte styremedlemmene skal være tidligere eller nåværende politikere må avvikles.

• Det bør åpnes for større grad av samarbeid med private aktører, for å bidra til raskere helsehjelp, et større mangfold av helsetilbud og mer valgfrihet for pasientene. Ansvaret for kjøp av private helsetjenester bør legges til et eget organ som er atskilt fra det statlige eierskapet til helseforetakene.

Moderne bygg og utstyr

Utvalget peker på et betydelig etterslep på vedlikehold av bygg og utstyr i helsetjenesten. Dette svekker helsetilbudet og kan sette pasientsikkerheten i fare. Utvalget anbefaler følgende:

• Det må foretas betydelige investeringer i sykehusenes bygg og utstyr for å modernisere og effektivisere driften.

• Det bør åpnes for økt bruk av offentlig-privat samarbeid i forbindelse med fornyelse av bygg og utstyr i helseforetakene.

• Det bør åpnes for statlige lån til 100 % av investeringsbeløpet for de store byggeprosjektene. Dette reduserer likviditetsbelastningen for helseforetakene i byggeperioden, samt at det sikres samsvar mellom avdrags- og levetid.

• Det bør etableres egne eiendomsselskap som forvalter helseforetakens bygg.