Høyre vil derfor i behandlingen av statsbudsjettet for 2013 blant annet foreslå at det fastsettes veiledende, normerte sykemeldingsperioder. Høyre har også tidligere foreslått dette, for eksempel under behandlingen av statsbudsjettet for 2012 og i programkomiteens utkast til program for perioden 2013-2017.

Store forskjeller mellom fylkene

Det er systematiske fylkesvise forskjeller i varigheten av sykefravær innenfor samme diagnoser (se for eksempel Nav-rapporten «Sykefravær: Store fylkesvise forskjeller i varigheten innenfor samme diagnose» av Ingunn Helde, Per Kristoffersen, Nina Lysø og Ola Thune). Dette kan ikke forklares ut fra demografiske kriterier som kjønns- og alderssammensetning. Siden tallene er aggregert på fylkesnivå kan det heller ikke forklares ut fra individuelle faktorer eller tilfeldige variasjoner.

Den samme typen regionale forskjeller har vært observert i Sverige, og i 2008 innførte man der normerte sykemeldinger («försäkringsmedicinskt beslutsstöd»). I det svenske regelverket må avvik fra normen begrunnes særskilt, og den svenske Försäkringskassan kan i visse tilfeller overprøve legens beslutning. En undersøkelse fra 2009 fra Försäkringskassan viser at både lengden og spredningen i sykmeldingenes varighet ble redusert etter innføringen av retningslinjene. Resultatene tolkes i retning av at de medisinske anbefalingene benyttes og at de har effekter på sykmeldingene.

Høyres forslag for å få ned sykefraværet

Høyre foreslår at en normering etter modell fra den svenske innføres også i Norge. Dette betyr helt konkret at:

  1. Retningslinjene for bruk av sykmelding skal utarbeides på grunnlag av kunnskap om sykdomsforløp blant pasienter med et normalt forløp av den aktuelle diagnosen, og skal benyttes som veiledning i situasjoner der sykmelding er aktuelt. Normeringene skal utarbeides av en ekspertgruppe, og vil i første omgang utarbeide retningslinjer for de vanligste medisinske diagnosene som leder til sykemelding.
  2. Legene skal fortsatt vurdere den enkelte pasient individuelt ut fra den enkeltes situasjon. Har pasienten for eksempel tungt fysisk arbeid kan det anbefales lengre sykmelding enn for en pasient med samme diagnose og lett fysisk arbeid, har pasienten flere diagnoser eller et mer komplisert sykdomsbilde enn «normalforløpet» er det rom for å gi sykemelding utover anbefalt lengde, etc.
  3. Dersom en lege vurderer det slik at en pasient har behov for en sykemelding ut over den normerte tiden, må dette begrunnes skriftlig. Nav skal ikke – i motsetning til i Sverige – kunne overprøve legens skjønn dersom legen mener pasienten trenger sykemelding ut over den normerte perioden.

Hensikten med de nye retningslinjene er ikke å overprøve legenes skjønn, men å utarbeide en bedre og mer kvalitetssikret sykmeldingsprosess, med økt forutsigbarhet og bedre rettssikkerhet både for pasienter og helsepersonell.