Høyre har i dag ordføreren i 125 kommuner, byrådslederen i 3 kommuner og fylkesordføreren i 8 fylkeskommuner. Nåfremmer Høyres ordførere, fylkesordførere og byrådsledere syv krav til en Høyreledet regjering.Samtidig tar Høyres fremste folkevalgte i kommunene et oppgjør med den rødgrønne regjeringens behandling av kommunesektoren.

Det er Høyres kommunalutvalg som har tatt initiativet til kravene, som er vedtatt av Høyres ordførerkonferanse. Leder av utvalget (Petter Steen jr., Høyres ordfører i Haugesund), sier at denå har fått nok av rødgrønt styre.

- Lut lei

- Som ordførere er vi på lokalt plan ansvarlige for at våre innbyggere får de best mulige velferdstjenester som våre kommuner har ansvar for å tilby. Vi forventer derfor å bli møtt med tillitt fra den til enhver tid sittende regjering, sier Steen jr.

- Gjennom flere år har vi dessverre opplevd at kommunesektoren er blitt møtt med det motsatte, altså mistillit, fra den rødgrønne regjeringen. Etter 8 år med rødgrønn regjering er vi lut lei, legger han til.

Dette får ordførerne til å se rødt:

  • Den rødgrønne bløffen om kommuneøkonomien
  • Et statlig byråkrati som eser ut
  • Statlige innsigelsesmyndigheter som driver politikk
  • Detaljstyring av kommunene gjennom forskrifter og «rikspolitiske retningslinjer»
  • Redusert handlingsrom
  • Unødige hindringer for arealbruk, næringsetableringer og boligbygging.

Høyres ordførere, byrådsledere og fylkesordførere stiller seg derfor fullt og helt bak ønsket om en bredest mulig borgerlig regjering, med nye ideer og bedre løsninger, som bygger på tillitspolitikk i forholdet mellom kommunene og staten, påpeker lederen av utvalget.

- Vi kommer til å engasjere oss sterkt i valgkampinnspurten for å sikre dette og unngå 12 år med rødgrønt flertall, sier ordfører Petter Steen jr.

Forholdet mellom stat og kommune

Høyreordførerne mener at kommunene i dag blir i for stor grad styrt fra sentrale myndigheter.

- En Høyreledet regjering må føre en tillitspolitikk overfor kommunene. Dette innebærer mindre statlig byråkrati, mindre statlig tilsyn og kontroll, og mer lokalt selvstyre, sier Petter Steen jr.

- Regjeringen og stortingsflertallet må ha respekt for kommunenes egenart og mangfold. Vi mener at de beslutninger som fattes nært der folk bor blir bedre tilpasset den enkelte. For å lykkes med dette må makt og penger flyttes fra statlig byråkrati og kontroll ned til mer robuste og selvstendige kommuner.

Høyreordførerne krever at en ny regjering legger følgende hovedprinsipper til grunn for sitt forhold til kommune-Norge:

  • Samfunnet styres nedenfra.
  • Folkevalgte bestemmer, ikke statsbyråkrater.
  • Innsigelsesmulighetene begrenses sterkt.
  • Ærlighet om økonomiske rammer, ikke en stat som bruker kommunene som ”dørmatte” eller «forkle».
  • Åpenhet for forsøk, basert på nye ideer og bedre løsninger.
  • Lokal skreddersøm, ikke statlig konfeksjon.
  • Mindre byråkrati, bedre tjenester.
  • Likeverdighet når konflikter oppstår mellom staten og kommunene.
  • Staten skal være en medspiller for kommunene, hvor samarbeidet er tuftet på gjensidig respekt.

Syv konkrete krav:

(til en Høyre-ledet regjering, som kan gjennomføres raskt)

1. Umiddelbart starte arbeidet med revisjon av Plan- og bygningsloven.

Dette med sikte på forenkling for å gjøre det lettere å få igangsatt både bolig- og næringsprosjekter. Flytte ansvaret for plandelen fra Miljøverndepartementet til Kommunaldepartementet.

2. Gjeninnføre systemet med oppdaterte innbyggertall for rammetilskuddet til kommunene.

Kommunene må gis økonomisk evne til å gi et tilbud til de innbyggerne de faktisk har. Kommunene skal ikke straffes for å legge til rette for vekst og næringsutvikling. Det må derfor foretas en helhetlig gjennomgang av inntektssystemet for kommunesektoren. Denne gjennomgangen må sikre at en kommunal andel av selskapsskatten beholdes i kommunene, at utdanningskriteriet (barnehager) endres, samt sikre at kommunene kan beholde en større del av skatten fra egne innbyggere.

3. Umiddelbart starte arbeidet med å redusere omfanget av innsigelsesinstituttet.

Innsigelse kan som hovedregel bare fremmes på overordnede planer (kommuneplaner og kommunedelplaner). Eventuelle innsigelser fra statlig hold må være hjemlet i lov og samordnet med øvrige statlige myndigheter, og Fylkesmannen må ikke ha anledning til, basert på eget skjønn, å overprøve lokale politiske vedtak.

4. Starte avviklingen av BUFetat og innføre et helhetlig kommunalt barnevern.

Evalueringen av barnevernreformen fra 2004 viser at det er uklare ansvarsroller mellom det statlige og kommunale barnevernet, samt at det statlige barnevernet har blitt mer byråkratisk. Høyre vil sikre en bedre sammenheng i barnevernstilbudet ved umiddelbart å tillate at kommuner som ønsker det kan ta et helhetlig ansvar for barnevernet. Parallelt med dette startes avviklingen av det statlige BUFetat og frigjorte midler nyttes til å styrke kommunenes barnevernstilbud. Kommunene har det overordnede ansvaret for det forebyggende arbeidet og for barnas behov for velferdstjenester under ett. Høyre vil styrke samarbeidet mellom barnevern, barnehage, skole, politi og arbeids- og velferdsetaten (NAV). En styrking av kommunene vil gjøre dem bedre i stand til å gi utsatte barn og unge god hjelp i rett tid

5. Umiddelbart starte arbeidet med redusert statlig byråkrati, krav om rapportering, tilsyn og kontroll.

Det er behov for en kraftig opprydning i skjemavelde, krav til dokumentasjon og rapportering fra kommune til stat. Statens tilsyn/kontroll bør begrenses til helt sentrale områder hvor det er nødvendig for å ivareta svake gruppers rettssikkerhet.

6. Innføre krav om arbeids- og aktivitetsplikt for unge, arbeidsføre sosialklienter

Det er et overgrep mot unge mennesker dersom samfunnet forteller dem at det ikke er bruk for dem. Derfor er det umoralsk dersom man aksepterer att unge mennesker permanent blir satt utenfor arbeidslivet.

7. Vedta et nasjonalt forbud mot tigging

I deler av landet er det i dag problemer med omfattende tigging. Tiggingen er mer organisert enn tidligere, og kan være aggressiv og skape utrygghet. Det store antallet utenlandske statsborgere som årlig kommer til Norge for dette formålet alene, har gjort at problemet nå har en helt annen karakter og dimensjon enn tidligere. Politiet har påvist sammenheng mellom omreisende tiggere og utøvelse av kriminalitet. Dette gjelder lovbrudd som lommetyveri, butikktyveri, innbrudd og alvorlige ran. Dette skaper utrygge lokalsamfunn. Vi mener derfor det er behov for å gjeninnføre forbudet mot tigging.