Et par dager før statsbudsjettet ble lagt frem holdt statsminister Stoltenberg en tordentale til Arbeiderpartiets Landsstyre: ”Det vil komme protester i høst, og det vil komme høylytte krav. Vi skal styre unna alle feller som er fristende på kort sikt. Vi skal gjøre nei til en dyd.”

Talen ga en god analyse av de mange utfordringene vi som nasjon står overfor – vi er i en situasjon hvor mange europeiske land er i krise, hvor vi må regne med stor usikkerhet og lav vekst i mange år – det betyr også fallende etterspørsel etter norske varer og dermed usikkerhet for mange arbeidsfolk ved våre eksportbedrifter.

Viktig å prioritere
Budskapet fra stasministeren var egentlig at vi må prioritere dersom vi skal skape trygghet og velferd. Budskapet var så klart at det nesten ga hornmusikk i brystet, ikke fordi det er spesielt morsomt å si nei, men fordi det er helt nødvendig for å kunne si ja til noe bedre. Skal vi bygge Norge som kunnskapsnasjon og styrke konkurransekraften til jobbene og til bedriftene, må vi være villige til å si nei til noe som ikke er fult så viktig.

Men da statsbudsjettet ble lagt frem, ble det ganske stille. Få protester, ingen høylytte krav, men mange skuldertrekk. Kanskje ikke så rart fordi de aller fleste av oss har det bra i Norge. Vi har god lønnsutvikling, lav ledighet og sterke statsfinanser.

Men den viktigste grunnen til at det ble stille er at prioriteringene mangler. Regjeringen gledet seg i stedet over å kunne bruke flere titalls milliarder mer i 2012 enn i 2011, og smurte pengene tynt utover.

Blir ikke jobber av god analyse
Det er ikke regjeringens analyse det er noe galt med, men gode analyser hjelper ikke dem som mister jobben. Og jeg tviler på at fremtidige generasjoner vil takke dagens politikere for gode analyser om vi ikke lykkes med å bygge Norge som kunnskapsnasjon.

Den krisen som nå herjer i flere europeiske land har primært sin forklaring i at blant andre greske og italienske politikere har lånt mer enn de kan betale tilbake og brukt mer enn de skaper. Med andre ord; ikke holdt orden i økonomien.

Varlser svakere vekst
Tirsdag varslet Finansministeren at budsjettets vekstanslag er for optimistiske. Det er et signal om at den europeiske krisen også får konsekvenser for Norge og norske arbeidsplasser. Utfordringen for mange bedrifter som lever av eksport er at de nå møter et fallende marked med en norsk krone som har styrket seg og med en tung ryggsekk med et særnorsk høyt kostnadsnivå og særnorske skatter.

Problemet er at våre bedrifter har tapt konkurranseevne hvert år siden den rødgrønne regjeringen overtok. Fra år 2000 til 2005 økte verdiskapingen per timeverk i industrien med 25 prosent. Det ga grunnlag for å ta ut høyere lønn, men siden den gang har Norge hatt lavere produktivitetsvekst enn våre handelspartnere samtidig som lønnsutviklingen har vært høyere enn hos våre handelspartnere.

Resultatet kan bli tapt konkurransekraft og tap av arbeidsplasser.

Når vi konfronterer Arbeiderpartiet med disse utfordringene henvises det til alle arbeidsplassene som ble skapt fra 2004 til 2008, mens man unnlater å fortelle at Norge de tre siste år har tapt mange tusen arbeidsplasser i private bedrifter.

Høyres løsninger
Høyres svar på fremtidens utfordringer, er blant annet å møte disse med en solid satsing på kunnskap, og vekstfremmende skattelette.

Høyres alternative budsjett for 2012, kan du lese her.

- Regjeringen svikter lærerne.