- Flere enn nødvendig dør av kreft i dag fordi de ikke får den beste tilgjengelige behandlingen. Det er uakseptabelt, sier Erna Solberg.

Hele planen ligger vedlagt i pdf-fil.

En forsterket innsats mot kreft

Kreft er en av våre mest utbredte folkesykdommer, og den viktigste årsaken til dødsfall blant personer under 74 år. Om lag hver tredje person i Norge rammes av kreft i løpet av livet, og ca 26 000 mennesker får diagnosen hvert år. Kreft innebærer både fysisk sykdom, og psykiske belastninger for den som blir syk og pasientens pårørende. Kreftpasienter opplever også utfordringer i forhold til arbeid, økonomi og mestring av hverdagen.

10.667 mennesker døde av denne sykdommen i 2007.

Tilbudet om diagnostikk kan forebedres, slik at vi kan oppdage kreft tidligere og dermed kurere flere. Kvaliteten i behandlingstilbudet må styrkes, slik at pasienten har trygghet for at den helsehjelpen de får er trygg og effektiv. Innsatsen for forskning og utvikling av nye behandlingsformer må forsterkes, slik at kreftpasienter kan få nytt håp og nye muligheter for å overleve kreft. Pasienter som opplever at etablert behandling ikke virker, må få bedre hjelp til å orientere seg i et uoversiktiglig marked av seriøse og useriøse behandlingstilbud. Tilbudet om lindrende behandling må styrkes, slik at alle opplever en verdig avslutning på livet.

Forebyggende tiltak

Det forebyggende helsearbeidet må legge til rette for at den enkelte kan ta gode valg for sin helse. Det forebyggende helsearbeidet må særlig bidra til å redusere helsemessige problemer for de som har høy sykdomsbelastning, eller økt risiko for sykdom. Folkehelsearbeidet må baseres på et samarbeid mellom offentlige myndigheter, frivillige organisasjoner og andre private aktører. Helsetjenesten må legge mer vekt på forebyggende helsearbeid som reduserer behovet for helsehjelp og omsorgstjenester, noe som er positivt både for den enkelte og for samfunnet.

Frivillige og andre private organisasjoner spiller en avgjørende rolle i det forebyggende helsearbeidet. Det bør etableres øremerkede tilskuddsordninger for å bygge opp det forebyggende arbeidet i kommunene.

Da helsetjenesten melder at de ikke har hatt kapasitet til å følge opp vaksineringen mot livmorhalskreft i tilstrekkelig grad, er det nødvendig at det gis et nytt tilbud om HPV-vaksine til jenter i 8.klassetrinn for skoleåret 2008/2009. Det er imidlertid viktig å understreke at dette er et frivillig tilbud som foreldre står fritt til å avslå, dersom de ikke ønsker å benytte seg av dette. Et nytt tilbud om vaksinering vil imidlertid sikre at de som ikke fikk tilstrekkelig informasjon høsten 2009, får en ny mulighet for å benytte tilbudet.

Screening

Det er etablert tilbud om screening for livmorhalskreft og brystkreft for kvinner i Norge. Til tross for de gode resultatene av screeningprogrammene, er det viktig å vurdere fordeler og ulemper ved slike masseundersøkelser. Tiltaket innebærer at det brukes betydelige ressurser på et helsetilbud til friske mennesker. Det forekommer også både falske positive funn, og falske negative funn, noe som kan påføre pasientene betydelige belastninger. Tilbud om nye masseundersøkelser må derfor vurderes nøye, både ut fra etiske betraktninger og i et prioriteringsperspektiv.

Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten publiserte i desember 2008 en kunnskapsoppsummering, ”Colorectal cancer screening – effect on mortality and incidence rate of colorectal cancer” som konkluderer med enkelte tester i et massescreeningsprogram viser at dødelighet ved tykk – og endetarmskreft kan reduseres med 15 %. Dette tilsvarer om lag 200 liv spart hvert år i Norge.

Det foreslås at det innføres et pilotprosjekt med screening for tarmkreft i Norge, med sikte på å utforme et tilbud som gir redusert dødelighet samt bedre helse for pasientene. Prosjektet skal gi grunnlag for å vurdere etablering av et ordinært tilbud med screening, gjennom kunnskap om hensiktsmessig utforming, samt klargjøring av prioriteringsmessige og andre relevante spørsmål. Regjeringen bes fremme forslag om finansiering av prosjektet i forslag til statsbudsjett for 2011.

Diagnostikk

Pasienter skal få god helsehjelp når de trenger det. Ventetiden for behandling økende, og antall ventende har økt med 62.000 pasienter fra 1.tertial 2006 til 3.tertial 2009, i følge Helsedirektoratet rapport om ventetider og ventelister. Pasienter opplever også økt ventetid for diagnostikk, blant annet undersøkelser for å diagnostisere funn som gir mistanke om kreft. En slik utvikling innebærer unødvendig ventetid og mye bekymring for pasienter og pårørende. Samtidig fører dette til at stadig flere betaler nødvendige undersøkelse selv, noe som svekker målet om en likeverdig tilgang til helsetjenester for alle. Regjeringen må sørge for at ventetidene for diagnostikk og behandling reduseres, blant annet gjennom en bedre utnyttelse av ledig kapasitet i private institusjoner.

Bedre kvalitet i behandlingstilbudet

Nasjonalt Kunnskapssenter for Helsetjenesten publiserte 15.09. 2009 en rekke notat om sammenhengen mellom volum og kvalitet i behandling av kreftpasientene. Det refereres til at fire av fem studier rapporterte bedre overlevelse for pasienter med magekreft som er behandlet i sykehus med høyt volum. I 2007 ble det utført 187 slike operasjoner ved norske sykehus, fordelt på 26 sykehus. Ved flere sykehus ble det operert kun en pasient pr år.

Studier av radikal kirurgisk behandling av prostatakreft viste ingen klar sammenheng mellom dødelighet og volum, men signifikant sammenheng mellom volum og postoperative komplikasjoner. Det er svært alvorlig for pasienter med kreft at svikt i organiseringen av behandlingstilbudet fører til unødvendige komplikasjoner og død. Det er helt nødvendig å sørge for betydelig fortgang i arbeidet med funksjonsfordeling mellom sykehus i forhold til kreftbehandling, slik at flere pasienter kan reddes og spares for unødvendige komplikasjoner og helseproblemer.

Kvalitetsregistre

Krav om samtykke eller reservasjonsrett bør være et vilkår for bruk av private opplysninger i helseforskning, herunder i kvalitetsregistre. Det vises til at reservasjonsrett benyttes av bare 0,5 prosent i det svenske landsomfattende hjerneslagregisteret. Dette viser at respekt for pasientenes rett til å råde over egne helseopplysninger er forenlig med å sikre godt grunnlag for forskning. Løsninger som sikrer godt personvern er avgjørende for tilliten til helsetjenesten og helseforskningen, noe som også har stor betydning for oppslutningen om forskning.

Informasjon om kvalitet og ventetider

Flere studier har vist at det er store forskjeller i kvaliteten på behandlingen ved ulike sykehus. Kvinner med eggstokkreft hadde frem til 2005 dobbelt så stor risiko for å dø dersom de ble operert ved det dårligste lokalsykehuset og ikke ved Radiumhospitalet, viser en forskningsartikkel som ble publisert i International Journal Gynecological Cancer av fem norske forskere i 2006. OECDs rapport Health at a Glance 2007 viser at Norge har et potensial for å forbedre kvaliteten i kreftbehandlingen.

Det må bli fortgang i arbeidet med å utarbeide flere kvalitetsindikatorer i helsetjenesten, herunder informasjon om dødelighet ved ulike sykehus og pasientenes funksjonsnivå før og etter inngrep. Informasjon om dødelighet må omfatte flere former for behandling enn dagens ordning. Det vises til den danske kvalitetsmodellen, som omfatter flere hundre indikatorer og standarder.

Pasientene har rett til å vite om kvalitetsforskjeller mellom ulike institusjoner. Dette er en forutsetning for likeverdig tilgang til gode helsetjenester, og for at det kan tas reelle valg mellom behandlingstilbud. Større åpenhet vil også bidra til å styrke tilliten til helsetjenesten, og sikre fortgang i arbeidet med kvalitetsforbedring.

Pasienter har krav på reell informasjon om ventetider, og nettstedet fritt sykehusvalg må derfor også omfatte informasjon om ventetider i forhold til kreftbehandling. Dette vil også gi et viktig beslutningsgrunnlag for helseforetak samt politiske og faglige myndigheter, slik at det kan iverksettes tiltak for å redusere ventetidene og sikre rask behandling for alle.

Utprøvende behandling

Det er forståelig at mennesker som er alvorlig syke, forsøker å få hjelp andre steder når det etablerte behandlingstilbudet kommer til kort.

Kreftforeningens aksjon krafttak mot kreft 2010 skal bidra til innsamling av midler til finansiering av utprøvende behandling og ny kunnskap om kreftbehandling. Det er viktig at også den offentlige helsetjenesten bidrar i dette viktige utviklingsarbeidet.

Det foreslås at Regjeringen utreder muligheten for en ordning som sikrer bedre informasjon og veiledning i forhold til utprøvende behandling, for kreftpasienter og andre, i tråd med Rådets anbefalinger (se anbefalingen under sitater nedenfor). Dette vil bidra til bedre veiledning for pasienter og pårørende i en svært vanskelig livssituasjon. Det må stilles strenge etiske krav til rammene for prosjektene, og deltakelse må baseres på informert samtykke.

Nye behandlingstilbud

På flere områder er behandlingstilbudet til norske kreftpasienter blant det beste i verden. Når det gjelder innføring av nye legemidler og behandlingsformer, ligger Norge imidlertid etter mange andre europeiske land. Norge bruker mindre av flere typer kreftmedisiner enn mange andre land i Europa. Det er grunn til å vurdere nye virkemidler for å sikre at norske pasienter gis bedre tilgang til ny behandling, i tråd med den medisinske utviklingen. Det er like viktig å sikre at den behandlingen som tilbys er trygg og godt dokumentert.

Det er ulik praksis mellom spesialisthelsetjeneste og øvrig helsetjeneste, mellom de regionale helseforetakene og mellom de lokale helseforetakene med hensyn til innføring av nye behandlingstilbud. Det er viktig at det finnes klare og effektive retningslinjer for innføring av nye behandlingstilbud i helsetjenesten. Retningslinjene må sikre rask saksbehandling og en åpen og forutsigbar prosedyre. Det må foretas endringer i finansieringssystemet, som sikrer at ny og anbefalt behandling omfattes av offentlige finansieringsordninger. Målet er å sikre at pasientene får raskere og bedre tilgang til ny behandling, og et mer likeverdig helsetilbud i hele landet.

Rehabilitering

65 % av kreftpasientene er i live 5 år etter at kreftdiagnosen blir stilt. Svært mange av disse har behov for opptrening etter en krevende behandling, slik at det kan mestre hverdag og jobb. God rehabilitering er avgjørende for den enkeltes livskvalitet, og er en god samfunnsmessig investering for å gi flere mulighet for å delta i arbeidslivet og i samfunnet for øvrig.

Det vises til forslag fra representanter for Høyre i Dokument nr. 8:81 (2008-2009) og i Dokument nr. 8:56 (2006–2007), der det vises til dokumentasjon på omfattende svikt i tilbudet om habilitering og rehabilitering. I dokumentet ble det fremsatt forslag om en opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering, med øremerkede midler til å styrke tilbudet i forhold til kapasitet, kvalitet og fagutvikling. Forslaget ble nedstemt av regjeringspartiene. Det vises videre til Høyres alternative budsjetter for perioden 2007-2010, der det er foreslått bevilget om lag 500 mill kr pr år til å følge opp denne satsingen.

Lindrende behandling

For pasienter som ikke lenger kan helbredes for sin sykdom, er det viktig å sikre god lindrende behandling ved livets slutt. Lindrende behandling har som mål å bedre pasientenes livskvalitet og opprettholde funksjon så lenge som mulig. Palliativ medisin omhandler behandling, forskning og fagutvikling hos pasienter med uhelbredelig sykdom og kort forventet levetid. Samarbeidsregjeringen Bondevik 2 styrket tilbudet om lindrende behandling på flere områder. Det ble etablert kompetansesentre for palliativ behandling i alle helseregioner.

I tråd med samhandlingsreformen er det ønskelig å etablere et bedre tilbud om lindrende behandling der pasientene bor, slik at flere kan få god behandling i sitt nærmiljø. De som ønsker det, må få bedre mulighet for å avslutte livet i eget hjem, og få god lindrende behandling der. Det bør også etableres flere tilbud om hospice, slik at pasientene kan få et helhetlig tilbud om lindring og omsorg ved livets slutt.

Forskning og utvikling

Det er nødvendig å sikre en sterkere satsing på forskning og utvikling generelt, for å investere i kunnskap som er basis for fremtidens velferd. Det vises til Høyres alternative budsjett for 2010, der det foreslås 1 mrd kr utover regjeringens forsalg til forskning og utdanning. Dette legger til rette for en sterkere satsing på helseforskning, herunder bioteknologisk industri.

Norge har et bioteknologimiljø i verdensklasse, som bidrar til utvikling av nye behandlingsmuligheter for kreftpasienter og andre.

Oslo Cancer Cluster NCE er av Genome Technology (NY) i 2008 kåret til en av verdens 20 ledende næringsklynger innen utvikling av nye medisiner. OCC er spesialiserte på kreftbehandling. Bioteknologiindustrien i Norge har et potensial for å omsette for i størrelsesorden 83 mrd kr årlig, noe som også innebærer en betydelig verdiskapning.

Stortinget ber Regjeringen

1. Bevilge øremerkede midler til forebyggende folkehelsetiltak i regi av kommuner og frivillige organisasjoner.

2. Sørge for at jenter født i 1997 får et nytt tilbud om HVP vaksine i løpet av skoleåret 2010/2011, samt grundig informasjon om fordeler og ulemper med tilbudet.

3. Etablere et pilotprosjekt for screening av tarmkreft.

4. Sørge for å redusere ventetidene for diagnostikk og behandling.

5. Instruere helseforetakene om umiddelbart å sørge for at behandlingstilbudet til kreftpasienter har høy kvalitet og er i tråd med oppdatert kunnskap, blant annet om sammenhengen mellom volum og kvalitet.

6. Fremme forslag om bevilgninger til utvikling av flere kvalitetsregistre for kreftsykdom. Registrene skal være pseudonyme, eksternt kryptert og basert på krav om samtykke eller reservasjonsrett.

7. Sikre at arbeidet med å innhente samtykke fra deltakere i mammografiprogrammet gjennomføres så effektivt som mulig, slik at dataene kan benyttes til forskning og kvalitetsutvikling.

8. Utvikle flere kvalitetsindikatorer for helsetjenesten, herunder for kreftbehandling.

9. Sikre åpenhet om resultater av kvalitetsmåling, herunder sammenlikning mellom sykehus og enheter.

10. Publisere informasjon om ventetider for kreftbehandling.

11. Innføre et system for informasjon og veiledning om utprøvende behandlingstilbud i Norge og utlandet, for pasienter som ikke har effekt av etablert behandling i Norge, bla kreftrammede.

12. Fremme forslag om å styrke enhetene for utprøvende behandling ved Oslo Universitetssykehus Radiumhospitalet, og ved Helse Bergen.

13. Innføre et nytt beslutningssystem som sikrer at ny behandling som er trygg og kostnadseffektiv tas i bruk i helsetjenesten raskere enn i dag, og at helsetilbudet blir mer likeverdig. Det skal være klare retningslinjer for vurderingene.

14. Foreslå forbedringer i finansieringssystemet som bidrar til at nye medisner og behandlingsformer raskere blir tilgjengelige for pasientene.

15. Legge frem en opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering med konkrete mål og tiltak som sikrer bedre kapasitet og kvalitet i tilbudet, også for kreftpasienter.

16. Styrke tilbudet om lindrende behandling gjennom kompetansehevende tiltak, samt etablering av flere ambulante team, hospice og enheter for lindrende behandling.

17. Gjennomgå og foreslå forbedringer i tilbudet om lindrende behandling til barn.

18. Fremme forslag om en forsterket innsats for utdanning og forskning, herunder helseforskning blant annet innenfor bioteknologi.

19. Gjennomgå og foreslå forbedringer av de næringspolitiske virkemidler for å fremme bioteknologisk industri i Norge.

Sitater:

Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten har diskuterte tilbudet til pasienter som ikke har nytte av etablert behandling på flere møter, sist 7. desember 2009. Rådet vedtok følgende uttalelse:

”Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten anbefaler at pasienter bør gis tilgang til informasjon om klinisk utprøvende behandlingsprosjekter det norske helsevesenet har kjennskap til. Det anbefales derfor at det etableres en nasjonal kvalitetssikret oversikt over pågående og planlagte kliniske utprøvende behandlingsprosjekter.

Rådet anbefaler at det i tilknytning til den nasjonale oversikten over klinisk utprøvende behandlingsprosjekter også etableres et tilbud i regi av helsetjenesten hvor pasienter kan få gjennomgått og vurdert informasjon de selv har funnet frem til.

Rådet mener det bør diskuteres videre en ordning for hvordan norske pasienter kan bli vurdert for deltagelse i klinisk utprøving av nye legemidler, nytt medisinskteknisk utstyr eller nye prosedyrer.

Rådet ber Helsedirektoratet om å følge opp anbefalningene videre, og ønsker å bli rådspurt i forbindelse med utarbeidelsen av ordninger for informasjon om og eventuell vurdering for inkludering i klinisk utprøvende behandling.”