Les Høyres sjømatpolitiske dokument her.

– Høyres sjømatpolitikk skal legge til rette for lønnsomhet og verdiskaping. Verdien av at personer vil sette penger og innsats i å skape nye moderne arbeidsplasser bør berømmes, ikke fordømmmes. Vi vil vise at Høyre har store ambisjoner og at vi mener alvor med å være partiet som tar fiskere, oppdrettere og industri på alvor, sier Høyres fiskeripolitiske talsmann Frank Bakke-Jensen.

«Det de presenterer er på mange måter i tråd med det som Fiskarlaget mener og har ment over lenger tid. … Hvis det er slik det skal gjennomføres, så har vi all grunn til å være fornøyd med det.» sier Fiskarlagsleder Reidar Nilsen til Fiskeribladet Fiskaren.

Dette er sentrale punkter i Høyres fiskeripolitikk:

• Høyre vil fortsatt være forkjemper for fleksibilitet i struktureringen, og vi mener det i utgangspunktet bør være valgfrihet for fartøyeier når det gjelder fordeling av kvoter for henholdsvis torskesektoren og pelagisk sektor. Reversere regjeringens beslutning om at avkortingen (andelen av kvoten som går tilbake til fellesskapet ved strukturering) øker fra 20 til 30 prosent.

• Åpne for strukturering i lukket gruppe under 11 meter. En utredning av hvordan en strukturordning under 11 meter skal utformes vil vi sette i gang umiddelbart dersom vi kommer i regjering. Her vil vi også gjennomgå rekrutteringen til flåtegruppen.

• Ha en samfiskeordning i åpen gruppe under 11 meter (åpen gruppe er for enhver som er registrert i fiskermanntallet som som eier båt under 11 meter som er registrert i merkeregisteret – de fleste i denne gruppen har fiske som binæring). Bakgrunnen for dette er både at det kan gi fiskere større fleksibilitet og lønnsomhet, men også et håp om sikkerhetsgevinster for små fartøy med lite mannskap.

• For havfiskeflåten vil vi forbedre slumpfiskordningen og vurdere en samfiskeordning, både av hensyn til lønnsomhet og klima.

• Legge til grunn at strukturerte kvoter skal være tidsubegrenset. Vi vil likevel vurdere muligheten for at rederiene kan velge mellom tidsbegrensede og tidsubegrensede strukturkvoter.

• At det fortsatt skal være fylkesbinding for fartøyeier. Men vi vil utrede om begrensningene i deltakerloven faktisk bidrar til at lovens mål nås. Høyre ønsker ikke at krav til bosted skal være til hinder for at fartøy overtas for fortsatt drift ved arv eller generasjonsskifte.

• Ha en gjennomgang av tilbudspliktsordningen. Landindustrien må ivaretas, samtidig som det må skapes en mer lønnsom og bærekraftig ordning for alle ledd i verdikjeden, herunder fangstleddet. Vi ønsker å utrede en ordning der industridisponerte trålkvotene kan disponeres av kystfartøy som har større mulighet til å levere fersk fisk til land. En slik ordning må også sikre havfiskeflåtens lønnsomhet gjennom fleksibilitet og ikke forringe konkurransen mellom flere fiskekjøpere. Dette må skje som ledd i en ferskfiskstrategi.

Dette er sentrale punkter i Høyres havbrukspolitikk, hvor Høyre vil:

• Legge til rette for økt vekst . Vi mener næringen har potensiale til å flerdoble sin produksjon. Både av hensyn til innovasjonsviljen og markedsarbeidet bør politikken legge til rette for langsiktig forutsigbar vekst.

• Erstatte dagens konsesjonsordning med en søknadsprosess basert på objektive tildelingskriterier som miljømessig bærekraft og tilgang på lokaliteter.

• Arbeide for merking og sporing av fisk, i en tett dialog med næringen og villaksinteressene.

• Praktisere prinsippet om at forurenser betaler. Høyre vil reversere regjeringens forslag om et fellesansvar for næringen for rømt fisk. Ansvaret må rettes mot den enkelte oppdretter.

• I arbeidet med arealforvaltningen vil vi reversere regjeringens forslag om at næringen skal betale for generell miljøovervåking i influensområdet – vi mener slikt ansvar skal begrenses til overvåking av omfanget av rømt laks.

• Ha strenge sanksjonsregler, men de bør av rettssikkerhetshensyn være forutsigbare. For å sikre rettsikkerheten, bør det i loven settes et tak på overtredelsesgebyret på 15 G.

• Arbeide med næringen for å innføre en sonepolitikk som et virkemiddel for å motarbeide sykdomsutbrudd. Det bør fokuseres på regionale kapasiteter og å unngå transport over lange avstander.

• Samle forvaltningsansvaret for alle villfiskbestander, også villaksen, i Fiskeri- og kystdepartmentet. Dette fordi vi mener Fiskeri- og kystdepartementet har den nødvendige erfaring og de beste forutsetninger for oppgaven.