Høyres Formålsparagraf:

”Høyre vil føre en konservativ fremskrittspolitikk, bygget på det kristne kulturgrunnlag, rettsstaten og folkestyret, for å fremme personlig frihet og sosialt ansvar, medbestemmelse og eiendomsrett, og et forpliktende nasjonalt og internasjonalt samarbeid.”

(Vedtatt på landsmøtet i Stavanger i 1971)

kapittel 1:

Nye Ideer og Bedre Løsninger

Norge er et godt land å bo i, og få land har bedre muligheter enn oss til å investere for fremtiden og sikre velferd, vekst og trygge jobber.

Høyres politikk bygger på respekt for generasjonene som har gått foran oss, og ansvarsfølelse for dem som kommer etter oss. Selv om dette programmet gjelder for kommende stortingsperiode, tar vi til orde for en helhetlig, ansvarlig og langsiktig politikk som har bærekraft også over tid.

Muligheter for alle

Målet for Høyres politikk er et samfunn med muligheter for alle.

De nordiske landene preges av en åpen markedsøkonomi, samarbeid, likeverd og en høy grad av tillit mellom mennesker. Små forskjeller i samfunnet er en nordisk verdi, som henger sammen med vår kultur og tradisjon.

Skal vi lykkes med å ta vare på de verdiene som preger den nordiske modellen, trenger vi en skole- og velferdspolitikk som sikrer at flest mulig blir i stand til å delta aktivt i samfunns- og arbeidslivet.

Samtidig må vi sette grenser for politikken og tydeliggjøre det personlige ansvaret. Den enkelte og familiene må få mer frihet til å bestemme over sine egne liv. Vi trenger et sterkt og uavhengig sivilsamfunn. Staten skal ikke være alt for alle, men mer for dem som trenger det mest.

Nye ideer

Høyre bygger dette programmet på fire grunnleggende ideer. Disse ideene åpner for bedre løsninger – løsninger som kan bringe Norge fremover og gi flere mulighet til å delta.

• Mangfold er en positiv drivkraft for • Det å skape verdier er verdifullt i seg selv.

• Spredning av makt gjør samfunnet • Kunnskap er en forutsetning for å løse sterkere.

utfordringene vi står overfor.

6 nye ideer og bedre løsninger

Livskraft

bedre løsninger på de store utfordringene

Livskraft handler om det som knytter oss sammen som mennesker. Familien, skolen, idrettslaget, menigheten, arbeidsplassen og utallige andre fellesskap danner det lappeteppet av relasjoner som binder mennesker til hverandre.

Med en mer mangfoldig befolkning og en sterkt voksende stat står vi overfor nye utfordringer. Disse utfordringene kan vi ikke møte med gamle løsninger.

Høyre har løsninger for:

• et levende og reelt lokaldemokrati, der makt overføres fra staten til robuste kommuner

• et sterkt og uavhengig sivilsamfunn for å sikre frihet, likeverd, mangfold og maktbalanse

• å sikre at enkeltpersoner og organisasjoner kan utøve sin tro og sitt livssyn uten statlig innblanding

nye iDeer og beDre løsninger 7

Bærekraft

Et bærekraftig samfunn er et samfunn som tar vare på grunnleggende samfunnsverdier, trygger velferden og tar vare på miljøet. Den norske velferdsmodellen må utvikles med nye løsninger for å være bærekraftig på sikt.

Høyre vil sikre bærekraften i samfunnet vårt gjennom større mangfold, fornyelse og en forpliktende miljø- og klimapolitikk.

Høyre har løsninger for:

• valgfrihet og innovasjon i den offentlig finansierte velferden gjennom et mangfold av offentlige og private tilbud

• reduksjon i andelen innbyggere som står helt eller delvis utenfor arbeidslivet, og en ny sjanse for dem som faller utenfor

Konkurransekraft

• å ta vare på naturen og det biologiske mangfoldet i Norge

• at Norge skal være en pådriver for nye internasjonale klimaavtaler og bidra til teknologi- og atferdsendringer som reduserer klimagassutslippene i Norge og internasjonalt

Norge har høy sysselsetting og et næringsliv som på flere områder hevder seg sterkt internasjonalt. Vi står imidlertid i fare for å bli for ensidig avhengige av petroleumsinntektene og petroleumsrelatert næringsliv. I tillegg til å videreutvikle petroleumsindustrien må vi ha flere ben å stå på i fremtiden.

Gode og stabile rammevilkår for næringslivet og en skole der kunnskap settes først, er de viktigste forutsetningene for økt innovasjon og nye arbeidsplasser.

En god skole er også det viktigste virkemiddelet for sosial utjevning i et samfunn som stiller store krav til den enkeltes kunnskap og kompetanse for å kunne delta fullt ut og forme sin egen fremtid.

Høyre har løsninger for:

• en vridning av oljepengebruken fra offentlig forbruk til vekstfremmende investeringer i blant annet forskning, utdanning og samferdsel

• et lavere skatte- og avgiftsnivå og en forenkling av det offentliges regel- og rapporteringskrav til næringslivet

• å gjøre læreryrket til et høystatusyrke som motiverer de flinkeste elevene fra videregående skole til å ta lærerutdanning

kapittel 2:

utDanning og kultur

innHolD:

2.1 Barnehage 2.2 Skole 2.3 Læreren 2.4 Yrkesfag 2.5 Høyere utdanning 2.6 Forskning

2.7 Kunst og kultur 2.8 Idrett og frivillighet 2.9 Norsk kulturarv og språk 2.10 Medier

s. 10 s. 11 s. 13 s. 14 s. 14 s. 16 s. 17 s. 18 s. 19 s. 20

10 utDanning og kultur

2.1 Barnehage

Barnehagen skal gi barn en trygg og god omsorg og samtidig stimulere til lek og utvikling på barns premisser.

Barnehageutbyggingen har skjedd raskt og uten nødvendig vekt på utvikling av innholdet. Ansatte er barnehagens viktigste ressurs. God kvalitet i barnehagen er avhengig av dem som arbeider der.

Et stort mangfold av ulike barnehager sikrer et tilbud som er tilpasset det enkelte barn og den enkelte familie. Fordi språk er grunnlaget for barns utvikling, vil Høyre styrke det norske språkmiljøet i barnehagen.

Høyres løsninger:

• styrke kvaliteten i barnehagene gjennom å sikre pedagogtettheten, utdanne flere pedagoger og styrke etter- og videreutdanningen for de ansatte

• innføre en kvalitetsportal der informasjon som kommunene innhenter fra den enkelte barnehage, gjøres tilgjengelig for foreldrene

• innføre et uavhengig tilsyn med barnehagene

• sørge for at kommunene legger til rette for løpende opptak

• stille krav om norskferdigheter for ansatte i barnehager

• gi nødvendig hjelp til barn som har svake språkferdigheter, og legge til rette for at alle barn skal beherske norsk før skolestart

• lovfeste og sikre en reell likebehandling av offentlige og private barnehager, og innføre kommunal stykkprisfinansiering

• gi alle barnehager som oppfyller kommunens krav til godkjenning, mulighet til å etablere seg

• inntektsgradere foreldrebetalingen for familier med lav inntekt

utDanning og kultur 11

2.2 Skole

En god skole gir elevene kunnskap og bidrar til sosial mobilitet. Norge har en gjennomgående høyt utdannet befolkning og bruker mye penger på utdanning for alle. De fleste elevene opplever et godt læringsmiljø. Norsk skole har alle forutsetninger for å kunne ligge helt i tet internasjonalt.

Hovedutfordringen i norsk skole er at for mange elever kan for lite etter ti års skolegang. Særlig gjelder det grunnleggende ferdigheter som lesing og regning. Dette medfører at for mange ikke fullfører eller består videregående opplæring. Videregående opplæring skal gi samfunnet faglært arbeidskraft og gi grunnlag for høyere utdanning og deltakelse i arbeidslivet. Dette er svært viktig både for den enkelte og for samfunnet. Det norske utdanningssystemet må bli mer fleksibelt for å kunne legge til rette for livslang læring.

Norsk skole må bli bedre til å gi tilbakemelding til elevene. Lekser må følges opp, og elevene må vite hva som forventes av dem. Det er altfor store variasjoner i læringsresultater mellom kommuner, innad i kommuner og innad i den enkelte skole. Åfå en dyktig lærer er for mange elever helt avgjørende for om de lykkes eller ikke.

I Norge går de aller fleste elever i den offentlige skolen. Høyres mål er at den offentlige skolen skal bli så god at den skaper muligheter for alle. Høyre ønsker også at det skal finnes gode og likeverdige alternativer til den offentlige skolen for elever og foreldre som ønsker andre tilbud.

Høyres løsninger:

• prioritere elevenes lese- og • innføre karakterer fra 5. trinn

regneferdigheter gjennom hele skoleløpet – tidlig innsats er nøkkelen til mestring og økt læringsutbytte

• kartlegge læringsresultatene gjennom hele skoleløpet og sikre full åpenhet om resultater på skolenivå

• sørge for at kommunene tar i bruk utviklingsavtaler med rektorer – lokalpolitikerne må sikre tett og målrettet oppfølging av sine skoler

• legge til rette for at foreldre kan velge grunnskole for sine barn, også på tvers av kommunegrensene

• gi samtlige elever og foreldre skriftlige tilbakemeldinger i basisfag fra 1. trinn

• innføre læringsmål for alle trinn – elever, lærere og foreldre må vite hva elevene forventes å ha lært på hvert årstrinn

• innføre skriftlig avgangseksamen i norsk, matematikk og engelsk for alle elever på 10. trinn

• innføre obligatoriske intensivkurs for elevene som henger etter ved overgangen til ungdomsskolen og til videregående skole

• evaluere den nye valgfagsordningen

• tillate differensiert undervisning når det er pedagogisk begrunnet, men elevene skal ikke deles inn permanent etter faglig nivå

12

utDanning og kultur

• gi alle elever mulighet til å ta fag på høyere nivå når de er kvalifisert for det – elever med talenter må også gis en utviklingsmulighet

• sikre alle elever et godt læringsmiljø gjennom et kontinuerlig arbeid for å forebygge og bekjempe mobbing

• styrke skolehelsetjenesten, slik at den er tilgjengelig for elever som har behov for hjelp

• stille krav om at rådgivere må ha regelmessig etterutdanning for å fortsette i yrket

• legge til rette for at skolene sikrer daglig fysisk aktivitet for elevene

• gi elever med lese- og skrivevansker tilgang til gratis PC gjennom skolen som en del av tilretteleggingen

• forenkle og redusere omfanget av unødvendig byråkrati og rapporteringskrav

• etablere en felles IT-plattform for skolen – for enklere tilgang til digitale læringsressurser, mer effektiv drift og deling av informasjon i og om skolen

• sikre adgang til å etablere og drive offentlig finansierte friskoler som et alternativ til den offentlige skolen og gjeninnføre en lov om frittstående skoler der kravet til formål erstattes med et krav til innhold og kvalitet. Skoler som oppfyller vilkårene, skal ha rett til godkjenning, med mindre en slik godkjenning etter en helhetsvurdering får vesentlige negative konsekvenser for det offentlige skoletilbudet til elevene. Friskoler skal ikke kunne betale utbytte til eierne

• bruke tekster både på bokmål og nynorsk i norskfaget gjennom hele skoleløpet. Avvikle ordningen med egen karakter og eksamen i sidemål i ungdomsskolen og den videregående skolen

• gjeninnføre maksgrense for ureglementert fravær i videregående skole

• gi elevene i den videregående skolen rett til fritt skolevalg, også på tvers av fylkesgrensene

• legge til rette for internasjonalt kvalitetssikrede utdanningstilbud som IB i grunnskole og videregående skole

• innføre et nasjonalt mål om at 90 prosent av elevene skal fullføre og bestå en videregående opplæring

• la elevene i ungdomsskolen og i den videregående skolen evaluere undervisningen

• gjennomføre forsøk med anonym retting av elevarbeid

• stimulere til tettere samarbeid mellom skoler, bedrifter og forskningsmiljøer, og utvikle temaskoler på ungdomstrinnet og i den videregående skolen, for eksempel realfagsgymnas i samarbeid med høyere utdanningsinstitusjoner

• etablere en teknologisk skolesekk etter mønster av den kulturelle skolesekken

• styrke Ungt entreprenørskap som en viktig arena for samarbeid mellom skole og arbeidsliv

• gi livslang rett til videregående opplæring ved å oppheve dagens aldersgrense

• tillate kontinuasjonseksamen i den videregående skolen om sommeren

• flytte skriftlig eksamen til før russetiden • sikre et bredt folkehøgskoletilbud

utDanning og kultur 13

2.3 Læreren

God ledelse er avgjørende for elevenes læring. Læreren er sjefen i klasserommet og ansvarlig for elevenes læring, og rektor er ansvarlig for skolens resultater. Høyre vil heve lærerens generelle status og anseelse i samfunnet. Læreren er kunnskapsarbeider, og kvaliteten på undervisningen er avhengig av lærerkollegiets motivasjon og faglige kompetanse.

Undervisning er skolens kjernevirksomhet. Likevel er det i dag slik at karrieremulighetene ofte består i å fjerne seg fra klasserommet. Høyre vil at de flinkeste lærerne skal fortsette å undervise, og at det skal bli mulig å stige i gradene som lærer og bli spesialist med økt prestisje, økt lønn og økt status. Siden det er av nasjonal betydning å sikre best mulige lærere og å heve statusen til læreryrket, mener Høyre at staten skal bidra til finansieringen av nye karriereveier. Den viktigste innovasjonen i skolen må drives frem av faglig sterke lærere.

Høyres løsninger:

• kreve karakteren 4 eller bedre i norsk, matematikk og engelsk for opptak til lærerutdanningen, og at alle lærere, fra 1. trinn, må ha fordypning i de basisfagene de underviser i

• gjøre om lærerutdanningen til en femårig mastergradsutdanning

• utvikle en sertifiseringsordning for lærere som knyttes opp mot rett og plikt til relevant etter- og videreutdanning gjennom yrkesløpet

• beholde og rekruttere de dyktigste lærerne ved hjelp av økt lønn, fleksible arbeidstidsordninger, mentorsystemer og støttefunksjoner

• etablere nye karriereveier i skolen ved å inn- føre nye stillingskategorier som lærerspesia- list, for eksempel førstelærer og førstelektor, i henholdsvis grunnskolen og videregående opplæring. Det skal være forutsigbare, objektive og omforente kriterier for opprykk, utarbeidet i samarbeid med lærerorganisa- sjonene og kommunene. Staten skal bidra til finansiering av ekstra lønn for å realisere disse stillingene

• styrke den praktisk-pedagogiske utdanningen (PPU) for å sikre kvalifiserte lærere, spesielt på ungdomstrinnet og i videregående skole

• åpne for nye yrkesgrupper i skolen og bedre samarbeid mellom skole og næringsliv, for eksempel gjennom ledelsesutviklingsprogrammer som kombinerer lærer- og lederopplæring for nyutdannede med mastergrad eller doktorgrad innen realfag

• innføre lærer II- og lektor II-stillinger i henholdsvis grunnskolen og videregående opplæring etter mønster fra professor II- ordningen i høyere utdanning

• gi lærere og skoleledere på den enkelte skole, i samråd med pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT), myndighet til å ta beslutning om spesialpedagogiske tiltak

• medvirke til at andre yrkesgrupper i skolen frigjør tid for lærere og skoleledelse til konsentrasjon om elevenes læringsutbytte

14 utDanning og kultur

2.4 Yrkesfag

Målet med yrkesfagene er å sikre gode fagfolk. Vi vil også i fremtiden ha behov for at mange velger en yrkesutdanning. Høyre vil heve statusen til yrkesfagene.

Det er alvorlig at det er mer enn 50 prosent frafall på enkelte av de yrkesfaglige linjene. Særlig stort er frafallet blant de elevene som ikke får lærlingplass etter to år på skolebenken.

Høyres løsninger:

• øke lærlingtilskuddet • innføre mer ambisiøse måltall for offentlige

virksomheters inntak av lærlinger

• endre privatskoleloven og tillate bransjedrevne opplæringsløp i hele eller deler av yrkesfagene og stimulere til nye samarbeidsmodeller mellom bransjeorganisasjoner og den offentlige skolen

• tillate alternative opplæringsløp, som for eksempel opplæringsprogrammer i bedrift, og utvide praksisbrevordningen

• styrke muligheten for vekslingsmodell i yrkesopplæringen, der elevene veksler mellom opplæring i skole og bedrift under hele opplæringsløpet, og gjøre det mulig å ta fagbrev på engelsk

2.5 Høyere utdanning

• videreutvikle tilbudet til elever som vil kombinere fagbrev og studiekompetanse, for eksempel tekniske allmennfag (TAF- modellen)

• gi flere elever som har tatt fagbrev, mulighet til opptak til høyere utdanning basert på fag- og realkompetanse (Y-veien)

• sørge for en yrkesretting av fellesfagene på yrkesfaglige utdanningsprogrammer, slik at elevene får en mer yrkesrelevant undervisning i disse fagene, og gi rett til påbygg etter oppnådd fagbrev

Norge er en del av en global og kunnskapsbasert økonomi. Bevegelser av kapital, kunnskap og arbeidsplasser skjer i dag nesten uavhengig av landegrenser. Grunnlaget for verdiskaping og fremtidig velferd er et godt utbygget kunnskapssamfunn.

Med et høyt norsk kostnadsnivå er kunnskap en viktig forutsetning for å hevde seg i en internasjonal konkurranse. For å møte denne utfordringen kreves store investeringer i utdanning og forskning og kompetanse og evne til å omsette kunnskap til verdiskaping.

utDanning og kultur 15

Høyre vil trygge velferden og styrke Norges konkurransekraft ved å investere en større del av oljeformuen i kunnskap og innovasjon.

For å holde tritt med den internasjonale konkurransen må større deler av norsk forskning være av ypperste klasse. Det krever universiteter og høyskoler som holder høy standard og enkelte universitetsmiljøer i verdenstoppen.

I årene som kommer, vil høyere utdanningsinstitusjoner konkurrere med de beste verden over. Uten en spissing av kvaliteten vil vi tape denne konkurransen. Finansieringsordningen må føre til at vi satser ekstra på de fagmiljøene som har evnen til å hevde seg internasjonalt i samarbeid med de beste fagmiljøene i verden.

Det er avgjørende at profesjonsutdanningene ved universitetene og høgskolene kan møte arbeidslivets behov for arbeidskraft. I et globalt kompetanse- og arbeidsmarked er det verdifullt for norske studenter å studere i utlandet, samtidig som det er verdifullt at utenlandske studenter kommer til Norge.

Høyres løsninger:

• øke grunnfinansieringen til utdanningsinstitusjonene og skape større likeverdighet i finansieringen av statlige og private utdanningsinstitusjoner

• evaluere strukturen i høyere utdanning og finansieringsordningen for universitets- og høgskolesektoren. For å få mangfold og kvalitet som er internasjonalt konkurransedyktig, må institusjonene utvikle ulike profiler og spisse sine fagmiljøer. Kriterier for godkjenning av universiteter og høgskoler gjennomgås for å sikre dette. Inntil disse evalueringene foreligger, godkjennes ingen nye universiteter

• satse på utvikling av fremragende studietilbud gjennom å utnytte vitenskapelige spisskompetansemiljøer etter modell av sentre for fremragende forskning

• øke opptakskapasiteten innen ingeniør- og teknologifag

• heve inntektstaket for studenter og regulere studiestøtten i tråd med pris- og kostnadsveksten

• innføre studiestøtte til førsteåret av bachelorstudier i ikke-vestlige land og til freshman-året av studier i USA

• bygge flere studentboliger og endre samskipnadsloven slik at det åpnes for offentlig-privat samarbeid og nye utbyggingsmodeller, samt oppmuntre til bygging av flere private studentboliger

• styrke de tekniske fagskolene og gjeninnføre statlig finansiering av fagskolene

• styrke NOKUTs (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) mulighet til å kvalitetskontrollere og forbedre utdanninger og institusjoner. NOKUTs rapporter skal være lett tilgjengelige for offentligheten.

• stimulere universitetene og høgskolene til å etablere flere fleksible desentraliserte utdanningstilbud

16 utDanning og kultur

2.6 Forskning

Forskning skaper fremtiden. Kunnskap og nytenkning vil være drivkreftene i å trygge norske arbeidsplasser og videreutvikle den norske velferdsmodellen.

De norske investeringene i forskning og innovasjon ligger under gjennomsnittet i OECD og langt bak resten av Norden. Vi skiller oss særlig ut ved at næringslivets FoU-investeringer ligger lavt. Samtidig scorer Norge for dårlig på internasjonale rangeringer over lands innovasjonsevne, og det samme gjelder samarbeid mellom akademia og næringsliv. Dette svekker vår konkurransekraft på sikt.

Høyre har høyere ambisjoner på vegne av kunnskapsnasjonen Norge. Den offentlige satsingen på forskning må opp på et høyere nivå og holde tritt med utviklingen i andre land. Samtidig må det bli det bli langt mer attraktivt å investere risikokapital i forskning og innovasjon.

Høyres løsninger:

• styrke forskningsinnsatsen for å nå målet om at forskning skal utgjøre 3 prosent av BNP innen 2030

• etablere et nytt forskningsfond innenfor Statens pensjonsfond utland, der avkastningen øremerkes til forskning

• øke investeringene i avansert vitenskapelig utstyr og annen infrastruktur for forskning, slik at norske forskere får tilgang til utstyr av verdensklasse

• sikre kvalitet gjennom å satse mer målrettet på fremragende forskningsmiljøer og universitetsmiljøer i verdenstoppen, etter modell av Global Centers of Expertise

• innføre en konkurransebasert finansieringsordning som understøtter universitetenes strategier for internasjonalisering, slik at Norge

står sterkere i den internasjonale arbeidsdelingen

• styrke forskningsrådets åpne programmer som legger avgjørende vekt på kvalitet, som eksempelvis Senter for fremragende forskning (SFF), Senter for forskningsdrevet innovasjon (SFI), Yngre fremragende forskere (YFF) og fri prosjektstøtte (FRIPRO)

• arbeide for ytterligere internasjonalisering av norsk forskning, både gjennom aktiv deltakelse i EUs rammeprogrammer og gjennom utvikling av bilateralt samarbeid med ledende forskningsnasjoner

• styrke programmer for kommersialisering av forskningsresultater og sikre økte midler i såkornfondene til ”tidlig fase-innovasjon” for å skape nye bedrifter og arbeidsplasser med utspring i kunnskapsinstitusjonene

• stimulere til mer forskning i næringslivet og sterkere samhandling mellom akademia og næringsliv, blant annet gjennom SkatteFUNN-ordningen

utDanning og kultur 17

• gjeninnføre og forbedre gaveforsterkningsordningen

• styrke den næringsrettede forskningen gjennom å øke bevilgningene til Forskningsrådets program Brukerstyrt Innovasjonsarena (BIA) og andre bedriftsrettede satsinger

• øke antallet rekrutteringsstillinger og gjennomgå arbeidsvilkårene for forskere for å sikre rekruttering til og stabilitet i forskerstillinger

2.7 Kunst og kultur

• etablere en statlig stipendordning som gir norske forskere mulighet til å forske og undervise ved fremragende utenlandske institusjoner, og en tilsvarende ordning for å trekke internasjonalt ledende forskere til Norge

• etablere en ordning med hurtigspor for behandling av søknader om oppholds- og arbeidstillatelse for utenlandske forskere

Kulturlivet bidrar til å utfordre oss og til å åpne oss for det ukjente. Kunst og kultur har en egenverdi, og skal ikke først og fremst brukes som et verktøy for å nå andre mål.

Norge har et rikt og variert kulturliv. I de senere årene har vi imidlertid sett klare tendenser til maktkonsentrasjon og eksempler på politisk innblanding. Et fritt og uavhengig kulturliv må ikke bli ensidig avhengig av statlig finansiering og den maktkonsentrasjonen som lett følger av dette.

Høyres løsninger:

• sikre statlig finansiering av sentrale kulturinstitusjoner og fjerne statlige innholdsmessige føringer overfor kulturinstitusjonene

• styrke privat finansiering av kulturlivet gjennom for eksempel gaveforsterkningsordninger og bedre tilrettelegging for private fond og stiftelser

• legge til rette for økt entreprenørskap og innovasjon i kulturlivet

• redusere søknadsbyråkratiet i kultursektoren

• sikre et desentralisert kulturliv og styrke fagmiljøene også utenfor Oslo

• opprettholde en sterk norsk filmproduksjon og styrke regionale filmfond og sentre

• innføre en insentivordning for utenlandsk filmproduksjon i Norge

• styrke det frie feltet, korps- og korbevegelsen

• bedre tilbudet ved kulturskolene

18 utDanning og kultur

2.8 Idrett og frivillighet

Nordmenns deltakelse i idrett og frivillighet ligger helt i verdenstoppen. Dette er en av årsakene til at tilliten mennesker imellom er så høy i Norge. Denne tilliten bygger på møtene mellom mennesker i de små fellesskapene, enten det er i korpset, menigheten, fotballaget eller frivillighetssentralen.

Idrett og fysisk aktivitet har stor betydning for folkehelsen. Høyre vil satse på idrettsanlegg og tilrettelegge for at alle som ønsker det, kan delta i fysisk aktivitet. Topp- og breddeidrett lever i et samspill. Store internasjonale mesterskap gir viktig inspirasjon og styrker også bredden. Norge bør derfor jevnlig være vertskapsnasjon for internasjonale mesterskap.

Styrken i det norske demokratiet fremover vil tilsvare styrken i tilliten mellom mennesker, og mellom den enkelte og myndighetene. Høyre ønsker derfor en frivillighet som vokser nedenfra, uavhengig av statlig styring. Det er økende sosiale skiller mellom de nordmenn som deltar i frivillig arbeid, og de som ikke gjør det. Innholdet i det frivillige engasjementet har endret seg fra å være medlemskapsbasert til å bli aktivitetsbasert.

Når staten deler ut penger til frivilligheten, ligger det ofte føringer for hvilke aktiviteter som ønskes iverksatt. For at frivilligheten fremover skal kunne utvikle seg på egne premisser, må rammebetingelsene tilpasses en ny virkelighet. Frivilligheten må få større mulighet til å bli økonomisk uavhengig av staten.

Høyres løsninger:

• bedre ordningen med momskompensasjon for frivillige organisasjoner

• øke skattefradraget for gaver til frivillige organisasjoner og utvide ordningen til også å omfatte lokale organisasjoner og prosjekter

• gjennomgå de økonomiske rammebetingelsene for frivillig virksomhet, med sikte på å redusere byråkrati og politisering

• gi frivillige lag og organisasjoner mulighet til å drifte offentlige bygg som brukes til kultur, idrett eller andre frivillighetsformål

• utarbeide en overordnet plan for anleggsutvikling og bygge flere nasjonalanlegg. Flere idretter må gjøres berettiget til tilskudd fra tippemidlene for bygging av anlegg

• styrke idrettens grunnfinansiering og raskere utbygging av lokale anlegg, gjennom raskest mulig å øke idrettens andel av overskuddet fra Norsk Tipping til 64 prosent

• sikre idrettsutøveres mulighet til å kombinere idrett og utdanning, og styrke toppidrettskompetansen innen ulike idretter ved de videregående skolene og høgskolene

• avskaffe forbudet mot proffboksing

• videreføre en spillpolitikk som ivaretar hensynet til spilleavhengige og sikrer at inntekter fra alle typer pengespill i Norge tilfaller ideelle formål. Beslutning om nye spillkonsepter tas av lotteritilsynet

utDanning og kultur 19

2.9 Norsk kulturarv og språk

Kunnskap om og opplevelse av vår egen kulturarv styrker identitetsfølelsen og gir samfunnsmessig tilhørighet. Kunnskap om egen kultur gir trygghet og gode forutsetninger for å møte påvirkning utenfra på en raus og konstruktiv måte.

Vår evne til samfunnsdeltakelse er særlig knyttet til språket. God språkrøkt er derfor ikke bare en kulturpolitisk målsetting, men også en forutsetning for vår deltakelse i demokratiet.

Høyres løsninger:

• bygge opp under begge målformene som hovedmål og erstatte dagens rett til å få svar på egen målform med en rett for ansatte i staten og språknøytrale kommuner til å bruke sin egen målform

• styrke det nordiske språksamarbeidet • sikre produksjon av norsk skjønn- og

faglitteratur

• styrke Kulturminnefondet og arbeidet med folkemusikk, folkedans og håndverk, samt små og verneverdige fag

• gi skattefradrag for restaureringskostnader knyttet til fredede bygninger

• forberede bibliotekene på en digital hverdag, og sikre fortsatt gratis utlån av litteratur

• øke digitaliseringen i museer og arkiver

• føre en bokpolitikk som styrker leseinteressen og ivaretar utviklingen av norske forfatterskap, og si nei til boklov

• stimulere til vern gjennom aktiv bruk av kulturarven, gjerne med ny og alternativ virksomhet

• la lokale myndigheter få større innflytelse over skrivemåte av navn

20 utDanning og kultur

2.10 Medier

Digitaliseringen av mediene medfører grunnleggende endringer i mediebildet, både når det gjelder publikums deltakelse, mediene som produkter og redaksjonell arbeidsform.

Hovedutfordringen i mediepolitikken er å legge til rette for god nyhetsproduksjon, bærekraftige redaksjoner og en bredt anlagt offentlig samtale i fremtidens digitale mediesamfunn. Mediepolitikken må derfor stimulere til nyskaping og innovasjon, samtidig som den frie pressens tradisjoner og grunnverdier ivaretas.

Høyres løsninger:

• modernisere det mediepolitiske virkemiddelapparatet til en digital hverdag gjennom størst mulig likebehandling av mediene, uavhengig av teknologisk plattform

• tilpasse eierbegrensningene for medier til ønsket om å sikre mediemangfold

• likestille papiraviser og e-aviser gjennom å etablere en felles, lav momssats

• videreføre lisensfinansiering av NRK og

• •

• •

øke andelen eksterne produksjoner. NRK må ikke bruke sin robuste økonomi på en måte som svekker frie institusjoners inntektsgrunnlag

sikre opphavsrettigheter til åndsverk

arbeide for nettnøytralitet og åpne løsninger for å sikre konkurranse

legge til rette for oppdatert infrastruktur for mediene i en digital hverdag

tillate politisk reklame i TV

kapittel 3:

Helse innHolD:

3.1 Pasientenes helsevesen 3.2 Lokalt helsetilbud 3.3 Sykehus 3.4 Raskere helsehjelp

3.5 Psykisk helse 3.6 Rehabilitering 3.7 Rus 3.8 Folkehelse 3.9 Omsorg

3.10 Gen- og bioteknologi

s. 24 s. 24 s. 25 s. 26 s. 27 s. 28 s. 28 s. 29 s. 29 s. 31

24 Helse

3.1 Pasientenes helsevesen

Norge har et godt helsevesen der de fleste får hjelp uavhengig av status og inntekt. Trygghet for hjelp når en har behov for behandling og omsorg, er en bærebjelke i den norske velferdsmodellen. Samtidig er det slik at mange av dem som har størst behov for hjelp, ikke får det de har krav på.

Det er et offentlig ansvar å sikre gode helse- og omsorgstjenester for alle. Derfor vil Høyre at alle skal få nødvendige helsetjenester når de har behov for det.

Verken rusavhengige eller personer med psykiske helseplager får god nok hjelp. Helsevesenet redder mange liv, men svikter ofte når det er behov for habilitering og rehabilitering som gjør det mulig å leve et aktivt og godt liv. Kreftpasienter opplever at det tar for lang tid å få en diagnose, og mangler tilgang på nyere behandlingsmetoder. Mange venter lenge på enkle inngrep, selv om det er ledig kapasitet hos private. Altfor mange blir skadet og dør som følge av feil og mangler i helsevesenet.

Egenandelene i helse- og omsorgsektoren bidrar ikke godt nok til å utjevne sosial ulikhet eller til å skjerme dem med store utgifter og lave inntekter. Egenandelene hindrer også samhandling og henger ikke sammen med prioriteringer i helsevesenet. Det er behov for å endre egenandelene slik at de virker i tråd med de helsepolitiske målene. Det er også behov for å gjøre en større del av prioriteringsbeslutningene i helsevesenet til politiske beslutninger og å skape arenaer der politikk og fag møtes til diskusjon.

3.2 Lokalt helsetilbud

Det er nødvendig å styrke helse- og omsorgstjenesten i kommunene (primærhelsetjenesten) og sikre en bedre samordning av helse- og omsorgstilbudet. En styrket primærhelsetjeneste vil gi pasientene et bedre tilbud med mindre reiseavstand, økt kvalitet på behandling og sikkerhet for at ressursene blir brukt tidlig for å forebygge en forverring i sykdomsutviklingen.

Høyres løsninger:

bygge ut allmennhelsetjenesten i kommunene og stim