Høyres tanker om en verdig alderdom

Kjære alle sammen

• Tusen takk for invitasjonen til å delta på det som nå skal hete Pensjonistforbundets landsmøte. (Skal byttet navn fra Norsk pensjonistforbund)

• Dette er sjelden jeg deltar på et møte der det er samlet så mye livserfaring, så mye kompetanse og klokskap som det er her i dag. Det er et veldig godt utgangspunkt for å vedta en offensiv eldrepolitikk.

• I Høyre bygger vi vår politikk på et konservativt verdisyn. Kjernen i konservatismen er at dersom man glemmer sin historie, glemmer man sin identitet. Vi må ha med oss historiens betydning både for å forstå vår egen tid, og for å se fremtidens muligheter.

• Den erfaringen og kunnskapen dere har om utviklingen om det norske samfunnet, betyr at dere har særlig tyngde når dere gir oss råd om hvordan vi bør utforme samfunnet fremover.

• Vår identitet formes av vår historie, vår kultur og våre verdier. Selv om vi som samfunn og mennesker stadig utvikler oss, skal vi holde fast ved noen verdier som tåler tidens tann. Dere er mer enn noen andre bærere av de viktigste verdiene som det norske samfunnet bygger på.

• Dere som har opplevd krig og okkupasjon vet hvor viktig demokrati og fred er. Det er lett å ta det for gitt, når man er ung og har levd et trygt liv. Men dere vet at dette ikke er en selvfølge.

• Den som ikke kjenner historien, er dømt til å leve den om igjen, står det skrevet på en vegg i Auschwitz. Alle dere som kan formidle Norsk historie, gjør derfor et viktig arbeid med å sikre at vi tar vare på freden vår, friheten vår og demokratiet vårt.

• Et annen viktig verdi ved det norske samfunnet er velferden vår. Dere vet at velferden ikke er pumpet opp av Nordsjøen, men at den er bygget på hardt arbeid gjennom hele etterkrigstiden.

• Det norske velferdssamfunnet er et resultat av samarbeid, mellom politiske partier, mellom arbeidstakere og arbeidsgivere og på tvers av by og land.

• Høyre vil ta vare på velferdssamfunnet vårt, og gjøre det bedre. Noen er opptatt av å forandre for å forandre. Høyre er opptatt av å forandre for å bevare. Bevare det gode velferdssamfunnet vårt, bevare tryggheten vår, bevare freden og friheten vår.

En verdig alderdom

• Jeg er utfordret til å snakke om en verdig alderdom. Og hva er det? I Høyre tror vi at ulike mennesker har ulike svar på hva som er et godt liv. For noen vil dere være å ha god tid til hagearbeid og barnebarn. Andre vil sette pris på å reise, eller å drive politikk.

• Inge Lønning pleier å si at man har en tendens til å tro at jo eldre man blir, jo likere blir man. I virkeligheten er det omvendt. Vi er alle originalvare i utgangspunktet. I tillegg har vi alle vår helt spesielle livshistorie. Derfor blir vi mer og mer forskjellige jo eldre vi blir.

• Derfor må en politikk for eldre være en politikk for ulike mennesker, som har ulike ønsker for sin alderdom. Derfor må vi slutte å dytte eldre inn i firkantede løsninger. Enten de heter dobbeltrom, særaldersgrenser eller noe annet.

• Og fordi vi er forskjellige, er mangfold er en viktig verdi for Høyre. Vi må ha et mangfold av ulike aktivitets- og kulturtilbud. Et mangfold av helsetjenester og ulike omsorgstilbud.

Eldre som ressurs i arbeidslivet

• Det er en tendens til at man setter likhetstegn mellom eldrepolitikk og omsorgspolitikk. Men de aller fleste av dagens seniorer er friske, spreke og ressurssterke.

• Vi ser en stadig økende yrkeskaktivitet blant mennesker over 60 år. 6 av 10 som går av med pensjon, forsetter å jobbe deltid. En pensjonist er med andre ord ikke nødvendigvis en pensjonist. Veldig mange er både pensjonister og yrkesaktive.

• Men også blant de som slutter å jobbe ser vi et høyt aktivitetsnivå.

- Det har aldri vært så mange pensjonister på universitetene som i dag. Seniorakademiene er stappfulle.

- Seniorene har for lengst inntatt treningssentrene og golfbanene.

- Mens interrail tidligere var en ungdomsaktivitet, ser vi nå mange seniorer som reiser verden rundt. Noen med ryggsekk, andre med koffert.

- Og i disse dager med storstreik er det nok mange som setter spesielt pris på at besteforeldre stiller villig opp som barnevakter når skolen er stengt.

• Et av de klareste eksemplene på seniorenes sterke engasjement og ressurser er alle de forslagene som er innsendt til Pensjonistforbundets landsmøte.

- Det er forslag om å oppheve aldersbegrensing for fiskere.

- Det er forslag om mer aktiv bruk av internett og sosiale medier.

- Og det er forslag om å forbedre helsetilbudet.

• Høyre deler Pensjonistforbundet engasjement for en aktiv alderdom. Aktivitet gir god helse, fysisk og psykisk.

• Vi trenger seniorenes kompetanse og arbeidskraft mer enn noen gang. Norsk arbeidsliv vil ifølge Statistisk sentralbyrå mangle 220 000 arbeidstakere frem mot 2014. Heldigvis er seniorene sprekere og lever lengre enn før, og er sånn sett en stor ressurs.

• Til tross for dette er det mange eksempler i arbeidslivet på at arbeidstakere som gjerne vil arbeide lenger, og som er i stand til det, ikke får lov til å fortsette på grunn av særaldersgrenser.

• Høyesterett avgjorde i september i fjor at Gjensidige hadde rett til å kvitte seg med en ansatt ved fylte 67 år så lenge den bedriftsinterne aldersgrensen ble konsekvent håndhevet, og den «tvangspensjonerte» arbeidstakeren kunne nyte godt av en solid pensjonsordning.

• Jeg bestrider selvsagt ikke Høyesteretts tolkning av jussen. Men dette gir grunnlag for å vurdere om vi trenger noen lovendringer. Dette er ikke et godt signal å sende til den eldre garde, som vi kommer til å være helt avhengig av i årene som kommer.

• Også i organisasjonslivet kan vi se tegn til «aldersallergi». Vi har i det siste kunnet lese om LOs regel om ikke å velge ledere over 60 år, som bl.a. har som konsekvens at Roar Flåthen ikke kan bli gjenvalgt.

• Det kan nok også være slik at NHO kunne vært en sterkere pådriver for å få flere eldre i arbeidslivet.

• Det er etter Høyres vurdering feil å stemple eldre arbeidstakere med ”gått ut på dato”. Mange seniorer har mye å bidra med, både i form av kompetanse og erfaring. Mange seniorer er vel så arbeidsomme og kvikke i hodet som yngre.

• Særaldersgrenser er én ting – en annen og kanskje enda viktigere problemstilling er den reelle avgangsalderen. Selv om f.eks. polititjenestemenn etter loven kan stå helt til de er 63, er pensjonsalderen for de fleste i praksis 57 år.

• Men det kan jo hende at en eldre politimann hadde vært godt å ha når en yngre kollega skal roe gemyttene ved husbråk, eller ta en alvorsprat med en ung kriminell.

• I undersøkelser gjennomført i den yrkesaktive delen av befolkningen ser man at arbeidslysten øker med alderen, det samme gjør også lysten til å stå i arbeid lenger.

• Gjennom endringer i folketrygdloven har Stortinget tidligere fattet vedtak om å heve grensen for pensjonsgivende arbeid til 75 år. Men vi trenger også en strategi for å fjerne barrierene mot å arbeide lengre, blant annet særaldersgrensen.

• Høyres Stortingsrepresentant Sylvi Graham utfordret Arbeidsminister Bjurstrøm til å gjøre noe med særaldersgrensene gjennom en interpellasjonsdebatt i Stortinget den 30.januar i år. Vi var glade for at statsråden var positiv til å se nærmere på dette, og vi håper hun kan presentere noen resultater av dette arbeidet når hun gjester landsmøtet i morgen.

Pensjon

• Men selv om vi må legge til rette for at eldre skal kunne jobbe lengre når det ønsker det, er det også viktig å sikre en verdig avgang fra arbeidslivet. Jeg har merket meg at Pensjonistforbundet av den grunn ønsker å bevare 70 årsgrensen i arbeidsmiljøloven.

• En verdig avgang fra arbeidslivet krever også at man har en god og trygg pensjon å leve av. Nettopp for å sikre dette, har vi nå gjennomført en pensjonsreform.

• Utgangspunktet for pensjonsreformen var at vi så at det norske samfunnet står overfor store utfordringer i årene som kommer. Vi får en lavere andel yrkesaktive, og flere utenfor arbeid. Samtidig vil oljeinntektene falle, til tross for funn av nye oljefelt.

• Målet med pensjonsreformen, var å sikre at også våre barn og barnebarn har trygghet for at de vil få gode velferdstjenester. Da var det nødvendig å innføre en levealdersjustering.

• Men det aller viktigste ved reformen, var å stimulere til at seniorene kan jobb mer. Vi ser nå at langt flere enn ventet tar ut pensjon tidligere. Selv om mange velger å jobbe ved siden av, må vi vurdere om reformen nå fungerer etter hensikten.

Skatt på pensjon

• Høyre mener at vi må vurdere et skattefradrag for arbeidstakere over 62 år, for å sikre at seniorene er tjent med å stå i jobb så lenge som mulig.

• Regjeringen foreslo fra 2011 en del endringer som ga økt skatt på pensjoner over 318 000 kr når man ser bort fra andre inntekter - når de tas med blir utgangspunktet 350 000 kr.

• Høyre mener det er viktig å se både pensjon, annen inntekt og formue sammen. Derfor vil Høyre heve inntektsgrensen for når en gjennomsnittspensjonist får skatteøkning fra 350.000 kr til 425.000 kr. Samtidig vil Høyre heve innslagspunktet for toppskatt til 480.000 kr for både lønnsinntekter og pensjonsinntekter.

• Høyre vil også redusere formuesskatten ved å:

- Øke bunnfradraget fra 700.000 til 1 mill. kroner (2 mill. kroner samlet for et ektepar),

- redusere satsen fra 1,1 til 1 pst. og redusere kvadratmetersatsen for primærbolig fra 25 til 20 pst. i boligtakseringen.

• Disse endringene ville ført til at 100.000 pensjonister ville slippe å betale formuesskatt, og langt flere får redusert sin formuesskatt.

Forebyggende helsearbeid

• Det er mye god helse i å stå i arbeid. Men det er også mye annet viktig forebyggende arbeid som kan gi eldre god helse og livskvalitet.

• I Høyre er Seniororganisasjonen et av de sterkeste leddene i vår organisasjon. Da vi hadde vårt landsmøte i begynnelsen av mai, la de vekt på å styrke helsefremmende og forebyggende tilbud blant eldre. Jeg merker meg at Pensjonistforbundet også legger vekt på dette i sin eldrepolitiske handlingsplan.

• Det er bred politisk enighet om at vi må forebygge bedre, for å reparere mindre. Flere gode leveår med god helse er bra for den enkelte, og det er bra for samfunnet.

• Høyres landsmøte har i flere år vedtatt uttalelser om at eldresentrene er et veldig viktige helsefremmende tilbud. Det å treffe andre, det å være i aktivitet, bidrar til god fysisk og psykisk helse.

• Jeg regner med at alle gode Høyreordførere ser at eldresentrene er en investering, ikke en utgiftspost. Den investeringen kommer både eldre og kommunen til gode.

• En annen viktig verdi med eldresentrene, Seniorakademiene og andre tilbud er at de ofte drives av eldre for eldre.

• Det å stille opp for andre gjennom frivillig arbeid, det har en spesiell verdi. Offentlig ansatte er veldig bra. Men de kan føles endra bedre å få omsorg fra noen som gjør enn innsats uten annen betaling enn gleden ved å glede andre. Og kanskje forstår de enda bedre enn andre akkurat hvordan du har det, fordi de er i samme situasjon selv.

• Jeg har merket meg at Pensjonistforbundet foreslår et forebyggende tilbud med en trygghetssykepleier, som kan gi et tilbud om hjemmebesøk for eldre som kan ha behov for omsorgstjenester. Jeg er glad for at noen kommuner, blant annet Høyrekommunen Oppegård, allerede har innført et slikt tilbud.

Omsorgspolitikk

• Selv om vi skal legge til rette for en aktiv alderdom, vil de aller fleste av oss trenger omsorg og bistand i løpet av våre eldre dager.

• Da må vi sørge for at folk får hjelp når de trenger det. Det høres enkelt ut, men vi vet det ikke er slik i dag. De aller fleste oppgir at de er fornøyd med omsorgstjenesten. Men likevel får for mange for lite og for dårlig hjelp.

- Pårørende sliter seg ut fordi de får for liten avlastning.

- Terskelen for å få en sykehjemsplass er for høy.

- For mange ufaglærte får ansvar for å gi helsehjelp til alvorlig syke mennesker.

- Kommunene får stadig mer ansvar for alvorlig syke eldre gjennom samhandlingsreformen, men de har ikke kompetanse til å ivareta ansvaret.

• De fleste av oss ønsker å bo hjemme så lenge som mulig. Men da må vi få nødvendige hjemmetjenester, som gjør dette mulig. Forskning viser at kommuner som satser på gode hjemmetjenester, får mest ut av ressursene og gir det beste omsorgstilbudet.

• Det har vært tverrpolitisk enighet om at vi trenger flere ansatte i helse- og omsorgstjenesten. I perioden 2005-2010 har det blitt 19 000 flere årsverk. Men det er likevel viktig å merke seg at vi de siste tre årene ser at denne årsverksveksten ikke har gitt mer hjelp pr bruker. Vi trenger derfor flere ansatte i årene fremover.

• Da må vi også gjøre omsorgstjenesten til en attraktiv arbeidsplass. Dette skal jeg komme tilbake til.

Valgfrihet

• Som jeg nevnte innledningsvis, er eldre minst like forskjellige som andre. Derfor er det også viktig at vi har et mangfold av ulike velferdstjenester for å møte ulike ønsker og behov.

• For kort tid siden var jeg og Oslos ordfører Fabian Stang på besøk hos Astrid Regnell. Hun får oppfylt sitt høyeste ønske, nemlig å bo hjemme. Og det i en alder av 102 år. Først fikk hun tilbud om hjemmetjenester fra kommunen, men hun synes det var slitsomt å forholde seg til ulike mennesker hver gang.

• Derfor valgte hun et annet alternativ, nemlig et privat omsorgstilbud. Nå er det de samme faste menneskene som kommer og hjelper henne. Men selv om en sykepleier med eget firma gir henne hjelp, er det kommunen som betaler.

• Astrid Regnell er veldig fornøyd med den hjelpen hun får. Og hvis hun er fornøyd, da er Høyre fornøyd.

• Når vi trenger omsorgstjenester, er vi i en sårbar situasjon der vi er prisgitt kommunen.

• Men når vi gir brukerne mulighet for å bestemme hvem som skal hjelpe dem, gir vi dem mer styring over sitt eget liv og sin egen hverdag. Det er en viktig verdi for Høyre. Jeg har forøvrig tillit til at Astrid Regnell og andre er gamle nok til å bestemme selv.

Dagtilbud og rehabilitering

• I tillegg til å styrke hjemmetjenesten, er det s behov for å bygge ut dagtilbudet, særlig til demente. Slike tilbud kan bidra til å opprettholde viktige funksjoner lengre, og derfor gjøre det mulig å bo hjemme. Samtidig kan slike dagtilbud være helt avgjørende for at pårørende skal makte å ha en ektefelle boende hjemme.

• Høyre mener også det er nødvendig å styrke rehabiliteringstilbudet til eldre. Helsetjenesten kan gi effektiv behandling når man rammes av en ulykke, skade eller akutt sykdom.

• Men selv om vi redder stadig flere liv etter hjerteinfarkt, slag og annet, er vi ikke like flinke til å hjelpe folk til å leve videre.

• Hvis vi gir eldre og andre bedre mulighet for å trene seg opp etter sykdom eller skade, vil vi også gi dem flere gode leveår og mulighet for å klare seg selv. Høyre har flere ganger foreslått en opptrappingsplan for rehabilitering, slik at flere kan få et opptreningstilbud. Dette vil være en viktig sak for Høyre å gjennomføre dersom vi kommer i posisjon.

Omsorg fra pårørende

• Undersøkelser viser at omsorg fra pårørende utgjør om lag 100 000 årsverk. Det viser at familie, venner og bekjente gjør en formidabel innsats i norsk eldreomsorg.

• Den omsorgen vi får fra våre nærmeste, er spesielt viktig og verdifull for oss. Samtidig vet vi at pårørende strekker seg veldig langt, og noen ganger for langt. Derfor må også samfunnet stille opp for dem.

• Det er også avgjørende at kommunene sørger for gode, fleksible avlastningstilbud. Særlig for pårørende er det viktig å ha trygghet for at man får hjelp når man blir for sliten, eller når den som trenger omsorg blir dårligere en periode.

• Samtidig vet vi at mange frivillige lag og foreninger, for eksempel Nasjonalforeningen for Folkehelsen, gjør en viktig jobb med å støtte pårørende. Det kan for eksempel være informasjon og veiledning til pårørende av demente.

• I mange kommuner er det nå etablert lærings og mestringstilbud som et ledd i samhandlingsreformen. Høyre har lagt vekt på at disse tilbudene også må gi støtte til pårørende.

Omsorgsteknologi

• I likhet med Pensjonistforbundet, tror Høyre det er mulig å ta i bruk nye ideer for å gi bedre hjemmetjenester til eldre. Den teknologiske revolusjonen vi har vært vitne til de siste årene, gir også mulighet for bedre omsorg.

• I Bærum har Høyre innført en teknologisk trygghetspakke til eldre.

- Det kan for eksempel være en fallsensor, som registrer og varsler dersom man har falt på badegulvet.

- Det er informasjontavler som minner om daglige gjøremål,

- Det kan være GPS-sporing som gjør det mulig å finne igjen noen som har gått seg bort.

• Erfaringer fra Danmark og Skottland viser at ny teknologi gir større trygghet både for eldre og pårørende. Det gir samtidig mer frihet, og mulighet for å bo hjemme. Det frigjør også tid for pleierne, slik at de kan gi enda bedre omsorg.

• Pensjonistforbundet peker også på de mulighetene teknologien gir, i sitt utkast til eldrepolitisk handlingsprogram.

• Høyres landsmøte vedtok i mai at vi må ha en nasjonal strategi for omsorgsteknologi. Vi jobber gjerne sammen med Pensjonistforbundet i denne saken.

Sykehjemsplasser

• Selv om de fleste vil bo hjemme lenge, er det viktig at man får en sykehjemsplass når man trenger det. Høyre har vært enige med Regjeringen om at vi trenger flere sykehjemsplasser. Stoltenberg har lovet 12 000 nye sykehjemsplasser innen 2015.

• Nå viser det seg imidlertid at det ikke er snakk om 12 000 flere plasser, men også nymalte plasser. Regjeringen inkluderer både helt nye plasser, og plasser i sykehjem som bare er pusset opp.

• SSBs tall viser at det er bare er bygget 944 flere plasser i omsorgsboliger og sykehjem i perioden 2007-2011. Det er derfor veldig misvisende å snakke om 12.000 nye plasser.

• Noe av årsaken til at det bygges så få plasser, er at det er vanskelig for kommunene å bære de store investerings- og driftskostnadene.

• Også på dette området tror Høyre det er mulig å ta i bruk nye ideer, for å finne bedre løsninger på å bygge ut flere sykehjemsplasser.

• Boligbyggelagene bygget ut tusenvis av omsorgsplasser på 90-tallet. Private aktører sørget for full barnehagedekning. Likevel ble borettslag og andre private aktører lenge nektet å delta i arbeidet med å sørge for full sykehjemsdekning. Regjeringen snudde heldigvis, etter press fra Høyre.

• Hvis vi skal løse de store samfunnsoppgavene i fremtiden, må vi ta alle gode krefter i bruk. Da må vi også la private aktører få bygge ut sykehjem i samarbeid med kommunene. Dette samarbeidet sikret full barnehagedekning.

• Senere denne uken skal jeg besøke Haugesund kommune, der vår Høyreordfører har sørget for å bygge et nytt sykehjem i samarbeid med Sanitetsforeningen. Det er faktisk det eneste prosjektet i sitt slag, siden de nye reglene kom.

• I enkelte tilfeller kan de private betale investeringskostnaden, mens kommunen leier lokaler og dermed fordeler kostnadene over lengre tid.

• Høyre vil også innføre samme gode låneordning for sykehjem som for skoler. Med rentefrie lån i fem år og høyere tilskudd pr plass fra staten vil vi sørge for at det blir flere plasser.

Kvalitet og kompetanse

• Men selv om flere plasser i sykehjem og flere ansatte er viktig, kan vi ikke telle oss frem til gode omsorgstjenester. God omsorg krever først og fremst kompetanse og kvalitet.

• Før kom eldre syklende når de skulle flytte inn på et aldershjem. I dag kommer alvorlig syke eldre hjem til sykehjemmet med ambulanse. De trenger ikke bare varme hender, de trenger kvalifisert helsehjelp.

• Sykehjemspasienter har i snitt 6-7 alvorlige diagnoser. Likevel får de bare ca 25 minutters legetilsyn i uken i snitt. Som følge av dette må mange alvorlig syke eldre fraktes frem og tilbake til sykehus, med den store belastningen dette er.

• Høyre har vært enig i at flere skal få helsehjelp og omsorgstilbud der de bor, som er et viktig mål med samhandlingsreformen.

• Men vi mener at man burde starte med å ruste opp kommunene med mer kompetanse, i stedet for å begynne med en rå utskrivningspraksis der stadig sykere mennesker skrives ut av sykehus uten at de får et godt nok tilbud i hjemkommunen.

• Høyre vil flytte mer på leger, og mindre på pasienter. Vi må rekruttere flere kompetente leger i sykehjemmene, der pasientene er. Vi må gjøre det økonomisk og faglig attraktivt å jobbe i sykehjem.

• Dette har man lykkes med i Høyrestyrte Stavanger. Der har man ansatt faste sykehjemsleger, i stedet for at fastlegene er innom noen timer i uken. Det gir stabilitet og trygghet, og det gir mer kompetent helsehjelp.

• Helsetilsynet har påpekt alvorlige feil i tre av fire sykehjem. Mye av dette er feilmedisinering og mangelfull ernæring.

• Det er i dag ca 59.000 personer uten utdanning i den kommunale helse- og omsorgstjenesten, noe som utgjør om lag 30 % av de sysselsatte i sektoren. De gjør en formidabel jobb, men pålegges mer ansvar enn de har forutsetning for å ta. Det gjelder for eksempel utdeling av medisiner.

• Brukere i helse- og omsorgstjenesten har komplekse lidelser og behov, noe som krever høy kompetanse hos de ansatte.

• Høyre vil investere mer i å gi de ansatte fagkompetanse og mulighet for å bli faglærte. Vi foreslo i budsjettet for i år, et opplegg som over en fireårsperiode ville gitt støtte til kvalifisering for 9500 ufaglærte.

• Studier at en høyere andel av kompetente sykepleiere både gir bedre tjenester, og bedre bruk av ressursene. Høyre vil satse på fagutvikling og forskning, som gjør det attraktivt for sykepleiere å jobbe i sykehjem og kommuner.

• Det er om lag 22.500 sykepleiere i sektoren i dag, hvorav bare 4400 har spesialistutdanning. Dersom flere får høyere kompetanse, vil flere få god og nødvendig hjelp i den kommunale omsorgstjenesten, og dermed slippe sykehusinnleggelse. Dette gjelder eksempelvis kreftpasienter som trenger lindrende behandling, eller syke eldre.

• Høyre har foreslått å øke tilskuddet til spesialistutdanning, slik at det gis støtte til om lag 2.500 spesialsykepleiere i løpet av fire år. Det vil gi bedre kompetanse, og bedre kvalitet i helse- og omsorgstilbudet for eldre.

Avslutning

• Jeg har nå vært inne på flere temaer som Høyre mener er viktig for å sikre en verdig alderdom, både når det gjelder helse, kultur, pensjon, arbeid og omsorgstjenester.

• Men jeg vet også at vi har mye å lære av å lytte til dere, som både har erfaring og mye kunnskap om hvordan dagens velferdsordninger fungerer.

• Derfor er det veldig positivt at Pensjonistforbundet har utviklet seg til en sterk organisasjon, med en tydelig stemme for seniorenes sak.

• I løpet av dette landsmøtet skal dere også vedta en eldrepolitisk handlingsplan. Utkastet er et imponerende dokument som berører mange ulike temaer.

• Jeg håper dere fortsatt vil snakke med tydelig stemme. Det er viktig for at Seniorene skal sees som den ressursen dere er for samfunnet.

• Og jeg håper dere nyter alderdommen. For alderdommen er som å bestige et fjell. Man blir litt anpusten, men man får desto bedre utsikt.

• Nyt den utsikten, mens vi andre fortsatt har en vei å gå før vi når opp til dere.