Stortingsmeldingen finner du her.

I stortingsdebatten sa Sonja Sjøli følgende om tannhelsepolitikk:

en stortingsmeldingen vi behandler i dag, innholder gode, grundige redegjørelser og analyser av situasjonen på tannhelseområdet. Den er imidlertid så blottet for politiske ambisjoner og satsing på feltet at det må være pinlig for regjeringspartiene. Det viktigste politiske tiltaket i meldingen er at den avlyser de rød-grønnes løfte om gratis tannbehandling til alle.

Regjeringens tannhelsemelding er historien om flere rød-grønne politikere som for opp som en løve og kom ned som en fell - og knapt nok det. Det var nærmest ingen grenser for hva sentrale politikere, særlig fra SV og Arbeiderpartiet, lovet på tannhelseområdet før de inntok regjeringskontorene.

I Dagsavisen den 2. august 2004 sa partileder Kristin Halvorsen at ingen skal måtte la være å gå til tannlegen fordi de ikke har råd. Hun sa videre at tannhelsereformen var en av de tre viktigste velferdsreformene de neste årene, og at tannhelse skal inkluderes i folketrygden på lik linje med andre helsetjenester. Men finansminister Halvorsen har ikke råd til å gi fattige billigere tannbehandling, selv om Norge aldri har vært rikere.

Arbeiderpartiets helsepolitiker på Stortinget, Britt Hildeng, lovet også gratis tannbehandling i VG den 12. februar 2002. En slik satsing ville hatt en prislapp på minimum 6 milliarder kr dersom man legger til grunn pasientenes egenandeler og verken tar hensyn til administrative kostnader eller dynamiske effekter. Det Hildengs kollega, statsråd Brustad, nå leverer, er imidlertid ikke 6 milliarder kr til en velferdsreform, men 6 mill. kr, som ble bevilget ved budsjettbehandlingen i høst. De stusslige 6 millionene som statsråd Brustad har avsatt på sitt budsjett, er ikke engang til tannbehandling for dem som trenger det mest, men til kompetansetiltak.

Høyre har aldri lovet gratis tannbehandling til alle, fordi vi har ment at dette ikke ville være en riktig prioritering av helsekronene. Jeg er glad for å tilhøre et parti som er ansvarlig nok til ikke å være med på å skape en forventningskrise også på dette området. For de aller fleste representerer utgifter til tannbehandling en overkommelig utgift. I en tid da de fleste har god privatøkonomi og god tannhelse, er det ikke grunnlag for å gå inn for generelle refusjonsordninger for disse utgiftene.

Det har imidlertid vært et sentralt element i Høyres tannhelsepolitikk at de som har lave inntekter og høye tannhelseutgifter, må få bedre offentlige støtteordninger. Dårlig tannhelse kan føre til sterke smerter, problemer med å spise og oppleves som sosialt stigmatiserende. Slike tannhelseproblemer rammer i særlig grad personer med rusproblemer, syke eldre og personer med psykiske lidelser. Samtidig har enkelte så lav inntekt over tid at de har problemer med å dekke utgifter til tannlege. Blant annet på bakgrunn av behovet for å styrke helsetilbudet til disse gruppene nedsatte Samarbeidsregjeringen et offentlig utvalg som skulle utrede ulike sider av tannhelsetjenesten.

Høyre har allerede startet arbeidet med å styrke tannhelsetjenesten for dem som trenger det mest, og vi mener dette er den viktigste retningen for det videre arbeidet på tannhelsefeltet.

Samarbeidsregjeringen innførte en helt ny skjermingsordning med egenandelstak 2, som sikrer offentlig støtte bl.a. til kirurgisk behandling for tannproblemer og behandling av periodontitt.

Samarbeidsregjeringen sørget også for en betydelig utvidelse av tilbudet om lavterskel helsetjenester til rusavhengige, fra 11 mill. kr fordelt på åtte kommuner i 2001 til 54 mill. kr til 38 kommuner i 2005. Innenfor denne satsingen ble det avsatt midler til lavterskel tannhelsetilbud, som bl.a. er etablert i Oslo, og som er svært vellykket.

Høyre mener det er behov for å styrke tilbudet til rusavhengige betydelig, og satte derfor av mer midler enn Regjeringen til dette i sitt alternative statsbudsjett. Vi synes det er svært skuffende at Regjeringen utsetter beslutningen om at ordningen skal utvides. I lys av de omtalte løftene fra Regjeringen er det sterkt beklagelig at ikke engang de som sitter aller nederst ved bordet, og som trenger det mest, gis et tannhelsetilbud.

Tannhelsetilbud til mennesker med store problembelastninger må utformes som ubyråkratiske lavterskel tilbud. Dette er helt nødvendig for at mennesker med eksempelvis rusproblemer og alvorlige psykiske lidelser skal få tilgang til nødvendig tannbehandling.

Høyre mener at bedre tannbehandling til eldre og andre som mottar omsorgstjenester, må være prioritert. Mange syke eldre opplever en betydelig forverring av sin tannhelse når evnen til egenomsorg blir redusert. Høyre har foreslått et kunnskapsløft for ansatte i omsorgstjenesten, og bedre kunnskap om tannpleie bør være en del av dette.

Også personer med psykiske lidelser har et særlig behov for bedre tannhelsetjenester. Den psykiske sykdommen kan i seg selv påvirke pasientens evne til å ivareta tannhelsen. I tillegg til dette fører bruk av psykofarmaka til munntørrhet, som for mange gir betydelige tannhelseproblemer. I lys av at det psykiske helsevernet nå utvikles i retning av mer oppfølging i nærmiljøet, vil mange psykisk syke miste den retten til dekning av tannbehandling som er knyttet til langtids institusjonsopphold. Jeg vil understreke at denne pasientgruppen må få bedre, ikke dårligere rett til tannhelsetjenester.

Ved en inkurie står Høyres medlemmer ikke inne i en merknad om tortur- og overgrepsofre i innstillingens pkt. 2.2. Høyre støtter imidlertid merknaden, og vil også stemme for forslaget til innstillingens I.

Høyre mener at fylkeskommunen er et unødvendig forvaltningsnivå, og ønsker å overføre oppgaver fra dette forvaltningsnivået til kommunene og staten. Det er uheldig at tannhelsetjenesten som den eneste delen av helsetjenesten fortsatt ligger under fylkeskommunal forvaltning. Slik vi ser det, bør disse oppgavene overføres til den ordinære helsetjenesten i kommuner og helseforetak. En overføring av ansvar til kommunene vil bidra til å styrke det forebyggende arbeidet, gjennom samarbeid mellom ulike kommunale helsetjenester. Videre kan en slik omorganisering styrke tilbudet til barn og ungdom ved at tannhelsetjenesten kan samarbeide med helsestasjonen og skolehelsetjenesten.

Det er en hovedutfordring å sikre god dekning av tannhelsetjenester over hele landet. Fra Høyres side er vi glad for at Regjeringen her vil bruke positive virkemidler og ikke går inn for de mange reguleringsforslagene som ble framsatt i NOU 2005:11. Samarbeidsregjeringen iverksatte en handlingsplan for økt rekruttering av tannhelsepersonell. Høyres statsråder Kristin Clemet og Ansgar Gabrielsen fikk også gleden av å åpne et eget tannlegestudium i Tromsø, som jeg er sikker på vil bidra til bedre rekruttering i Nord-Norge.

Forslaget om en bedre oppgavefordeling mellom tannpleiere og tannleger framstår som fornuftig og framtidsrettet. Høyre støtter forslaget om å utvide kapasiteten i tannpleierutdanningen og er enig i at dette bør vurderes både i Midt-Norge, Vestfold og Hedmark. Videre er vi positive til å gi tannpleiere en refusjonsrett, slik Regjeringen tar til orde for. Høyre står videre sammen med Kristelig Folkeparti og Venstre om å forenkle godkjenningsordningen for tannleger som vil arbeide i Norge. Rekrutteringen av utenlandske tannleger er svært viktig for å sikre bedre tannlegedekning, særlig i distriktene, og her må vi sørge for at det ikke er byråkratiske hindringer.

De tiltakene Regjeringen foreslår for å styrke pasientenes forbrukerrettigheter i forhold til bl.a. bedre prisinformasjon, er positive og støttes av Høyre. En undersøkelse utført av Opinion på vegne av Forbrukerrådet viser at 98 pst. av de spurte er fornøyd med tannlegen sin. Det er gledelig å konstatere at denne delen av helsetjenesten fungerer godt for det store flertallet. Samtidig er det nødvendig å styrke tannhelsetjenesten betydelig for dem som har store tannhelseproblemer og dårlig økonomi.

Oppsummert vil jeg si at tannhelsemeldingen domineres av gode intensjoner, men er uten konkrete, forpliktende tiltak. Det er skuffende, fordi det ikke er tvil om at det er behov for å gjennomføre en rekke tiltak for å bedre tannhelsen for mange utsatte grupper.