Av helse- og omsorgsminister Bent Høie (H), publisert i Dagens Næringsliv 18. mars 2014.

Betegnelsen sykehus eretter hvert blitt noksåforvirrende. Dendekker så meget; fra en sykestuepå seks til åtte senger til enhel by med 2500 plasser, fra eninstitusjon hvor en og sammelege behandler nær sagt alleslags sykdommer til den høyestegrad av spesialisering».

Helsedirektør Karl Evang ermannen bak ordene som sto påtrykk i Arbeiderbladet i 1952.Jeg kunne sagt nøyaktig detsamme selv.Vi arbeider nå for fullt meden plan for det fremtidige sykehustilbudeti Norge. For å lagedenne planen må vi ha klarekriterier for hva et sykehusegentlig er. Det høres kanskjerart ut, men vi har faktisk ingenentydig definisjon på dennehjørnesteinen i helsetjenestenvår.

Det finnes knapt noe somsetter sinnene mer i kok ennspørsmål om hvilke funksjoneret sykehus skal ha. Liv SigneNavarsete ble svartøyd og sint ibeste sendetid på NRK da noenhevdet hun var medskyldig i atsykehuset i Nordfjord mistetfødetilbudet. Anne-GreteStrøm-Erichsen måtte brøyteseg vei mellom brede bannereog buende demonstranter dabølgene gikk høyt om hvilkefunksjoner sykehusene i Moldeog Kristiansund skulle ha.

Jeg har merket det sammeengasjementet. Brevene begynteå strømme inn og telefonenebegynte å ringe idet jeg blehelse- og omsorgsminister.Mange som kontakter megfrykter for lokalsykehuset sitt.De ber meg gripe inn og stoppeplaner om endring eller omorganiseringav sykehustilbudetder de bor. Dette er stemmer viskal lytte til i arbeidet medhelse- og sykehusplanen. Men viskal lytte til mange stemmer.

Vi skal aller mest se fremoverfor å finne ut hvilke utfordringersom møter oss i årenesom kommer – men vi må ogsåse bakover for å forstå hvorforsykehustilbudet i Norge er somdet er.Mange av sykehusene våre bletil for nærmere 100 år tilbake.En del helseinstitusjoner bleopprettet som en følge av tuberkulosensom rundt år 1900 tok7000 menneskeliv årlig.Sykehus vokste også frem paralleltmed industrien. Sammenmed tildeling av konsesjoner forindustri og vassdrag ble det stiltkrav om styrking av helsetilbudet.

Helsehjelp i nærmiljøetvar viktig når det skjeddearbeidsulykker.Den gang tok det tid å bevegeseg fra et sted til et annet.Derfor måtte behandlingen skjepå det lokale sykehuset, der desom oftest kunne litt om alt.Mye har endret seg. I dag drarvi fra en landsdel til en annen iløpet av en knapp time. Nyeveier og tunneler har kortet nedflere timers reisetid til etkvarter eller to. Helikopter ogambulansefly har gjort et langtland kortere.

De prehospitale tjenestenehar utviklet seg fra å være rentransport av syke til høyspesialisertbehandling av pasienterunder reisen til sykehuset. I daghandler kommunikasjon ogsåom overføring av informasjonvia lyd og bilde. Det har gitt ossnye muligheter og nye arbeidsformer.

Bedre kommunikasjon ogsmartere teknologi blir oftebrukt som begrunnelse forsentralisering. Det kan likegjerne være en begrunnelse fordet motsatte. I dag skjer detmye avansert behandling pålokalsykehusene som pasientenetidligere bare fikk på destore sykehusene. Det er ikkelenger slik at de som trengerdialyse eller cellegift må leggeut på en lang reise. Mange pasienterfår i dag slik behandlingpå lokalsykehuset sitt. Detlokale sykehuset kan også tabåde prøver og røntgenbilderpå oppdrag fra legespesialistenpå universitetssykehuset.

Mange av oss lever medsykdommer som krever behandlingog oppfølging over tid. Herhar lokalsykehusene en viktigrolle. Den kommer ikke til å blimindre viktig i årene somkommer. Mye tyder faktisk på atkvaliteten på behandlingen blirbedre når den finner sted imindre enheter nærmere pasienten.

Det er altså gode grunnertil å bruke ny teknologi ogkommunikasjon til å desentralisere behandling der det ermulig.Ved alvorlig sykdom og livstruendehelseskader er detekspertene med spisskompetansepå de høyspesialisertesykehusene som må gjørejobben. Det er det bred enighetom. Derfor behandles kreft barepå de store sykehusene. Derforsendes alle med store brannskadertil Haukeland sykehus.

Derfor tar traumeteamet vedOUS jobben når det skjer storeulykker på Østlandet.Men de mindre sykehusenehar også en viktig jobb å gjørenår det står om liv og helse. Viså det sist ved brannen iLærdal. Da ble det lokale sykehuseten trygg base for befolkningen.Flere hundre personerble vurdert av helsepersonelletder. Noen fikk behandling påstedet. Noen ble sendt til størresykehus.

Dagens plassering av sykehusble i stor grad bestemt ut frabehovene i et samfunn someksisterte for 100 år siden. Bådesamfunnet og behovene harendret seg.Skal vi sette pasienten isentrum kan vi ikke si nei tilendring. Det betyr ikke at viskal endre alt. Men vi greierikke å gripe nye muligheterhvis vi tviholder på gamleløsninger.