I sin interpellasjon påpekte Ivar Kristiansen at større lands økte interesse for de arktiske områder, særlig rettet mot mineraler, energi og nye seilingsruter, potensielt kan bidra til å skape politiske spenninger i nordområdene - med påfølgende sikkerhetspolitiske konsekvenser.

- Blant annet synes Kina å ønske et større fotavtrykk på Svalbard og nordområdene for øvrig. De arktiske land med kyster inn i polhavet er enige om at folkeretten skal legges til grunn for løsning av konflikter i Arktis. Samtidig eksisterer det fortsatt uavklarte sokkelavklaringer mot Nordpolen, sa Kristiansen og stilte følgende spørsmål til utenriksministeren: Hva er regjeringens ambisjon og strategi for Arktisk råd, med tanke på utviklingen i regionen?

- Den arktiske regionen står foran et tidsskille. Selv om det politiske rammeverket er på plass i flere avtaler står vi nå foran en betydelig økt næringsaktivitet i en region som vil preges av ekstreme klimautfordringer. Derfor må Norge i samarbeid med våre arktiske venner sørge for at de nødvendige fasiliteter innen kommunikasjon, utstyr, navigasjon, kartverk, satellitt og søk og redningstjeneste er på plass tids nok, slik at aktivitet ikke preges av vågestykker. Det er også viktig at mennesker som bor i den arktiske regionen og i særdeleshet urfolk, blir tatt med på råd i den videre politikkutformingen, sier Kristiansen.