Gjentatte oppslag om finanskrise i EU-land, problemer for euroen og kraftig voksende statsgjeld i hele EU gir inntrykk av en union i krise. Og det gjenspeiler seg i stadig synkende oppslutning rundt norsk medlemskap.

Både tilhengere og motstandere av EU bør likevel tenke litt over hvordan situasjonen ville vært uten et sterkt EU. Unionen er ikke årsaken til krisen, men kan være redningen.

Uten EU ville Hellas hadde hatt en minst like skakkjørt økonomi. Spania og Portugal ville hatt minst like høy arbeidsledighet. Det er god grunn til å hevde at situasjonen kunne vært enda verre, ettersom EU har bidratt svært positivt til den økonomiske veksten på kontinentet i flere tiår. Uten denne veksten ville disse landene langt tidligere måtte foretatt betydelige innstramninger i økonomien og forsøkt å begrense gjeldsveksten. Eurosamarbeidet har riktig nok pålagt landene en viss grad av økonomisk ansvarlighet, selv om akkurat det kan være vanskelig å se i en situasjon som nå. Det krisen understreker er at felles valuta stiller strenge krav til budsjettdisiplin, og en effekt av krisen vil nok være at kontrollen med dette blir strengere fremover.

Faktisk er det i en krisetid som dette at vi virkelig trenger EU. Fordi medlemslandene er bundet sammen av felles interesser er det i alles interesse å hjelpe til at hvert enkelt land kommer seg best mulig gjennom - og på sikt ut av - krisen.

Det blir selvfølgelig teoretisk å diskutere hvordan Europa hadde håndtert krisen uten det sterke fundamentet EU gir, men det er verdt å reflektere over. . I denne runden har man unngått proteksjonistiske tiltak som beskytter egen industri men på sikt skader alle som handler sammen. Det har vi sett tidligere når Europa har vært rammet av kriser. En så koordinert respons innenfor et geografisk begrenset område er faktisk eksepsjonelt, og bør ses på som et sunnhetstegn i en situasjon som det er vanskelig å finne lyspunkter i.

Krisen har ikke svekket troen min på det europeiske prosjektet. Takket være EU så krysser Europas ungdom i dag fritt grensene for å studere. De samme grensene Europas ungdom tidligere døde for å forsvare. Og når vi kommer ut av den økonomiske krisen som nå rir kontinentet vil EU ha spilt en avgjørende rolle.

Det er i krisetider man ser hvor sterkt et fellesskap er og hva man i fellesskap kan oppnå. EU har håndtert enorme utfordringer tidligere. Da muren var falt var EU avgjørende for den utviklingen kontinentet opplevde. En utvikling som har ført til demokrati og velstand i land som tidligere kjente diktatur og brødkøer.

I slutten av mars var jeg med på et møte i EPP (European People's Party - en sammenslutning av sentrums-høyre partier i Europa) hvor finanskrisen ble diskutert. Det var enighet om at krisen måtte tas på det dypeste alvor og bekjempes med riktige virkemidler, og at EU var avgjørende for å lykkes.

EU-landenes oppriktige ønske om å bekjempe problemene i fellesskap er det største håpet for Europas økonomi akkurat nå. Jeg tror EU lykkes, og jeg tror at når vi ser resultatene av hva unionen har fått til vil det også skape nytt engasjement og fornyet entusiasme for EU. Det gir grunn til optimisme på vegne av EU som prosjekt.