Unge på uføretrygd er en mangfoldig gruppe. Men dette er ikke en problemstilling vi står maktesløse ovenfor. Under Høyres forrige regjeringstid sank antallet unge uføre; den utviklingen er nå snudd på hodet. De siste fire årene har antallet unge uføre økt med 24 prosent, og utgjør nå nesten 10 000 personer. Bare i fjor økte antallet uføretrygdede under 30 år med over 10 prosent. Personer som mottar uføretrygd er i stor grad satt utenfor arbeidsmarkedet for resten av livet. Fra 2001 til 2011 steg antallet uføretrygdede ungdom under 20 år med 76 prosent.

Det er verdt å merke seg at tallet på uføre med psykiske lidelser som primærdiagnose har steget betydelig de siste 20 årene. I dag utgjør det omkring 60 pst. av de unge uføre. Halvparten av disse er psykisk utviklingshemmet. Mange av disse jobber. Så det er ikke slik at blant de unge uføre sitter alle hjemme. For mange er uføretrygden en sikring av inntekt, og noen av disse er jo i arbeid i dag. Det er kanskje de som møter hver eneste dag på jobb, sier Røe Isaksen.

Jeg mener det er en selvfølge at det i et velferdssamfunn skal være slik at de som er født med skader, har fått skader eller pådratt seg skader som er så store og alvorlige at de ikke med rimelighet kan sies å kunne delta i arbeidslivet, også skal ha en god og anstendig inntektssikring. Samtidig må vi være påse at de som kan, ønsker og har muligheten får anledning til å delta i arbeidslivet. Mange har arbeidslivet som en viktig sosial plattform, utvikler seg selv og forfølger egne drømmer eller mål igjennom jobben. Som ung ufør vet du at du får penger resten av livet, men det er også alt du får

Noe av det viktigste vi kan gjøre for å forhindre at flere enn nødvendig støtes permanent ut av arbeidslivet i så ung alder er å få på plass et tilbud om psykologhjelp som er nært, tilgjengelig og kan nås raskt. Psykiske lidelser kan behandles, og med tidlig hjelp blir resultatene bedre. Derfor prioriterer Høyre dette i vårt budsjettforslag for neste år.

Samtidig er det helt nødvendig å få et Nav og et tiltaksapparat som fungerer bedre enn det gjør i dag. Mange unge som sliter opplever at de kommer til et Nav som ikke gir dem tilrettelegging, men som tilbyr dem en billett til et liv helt utenfor arbeidslivet. Som uføretrygdede Elin Naper skrev i Aftenposten tidligere i år: ”Mange av oss kunne nok jobbet heltid eller deltid i løpet av yrkesaktiv alder, bare vi fikk relevant støtte i noen få, avgjørende år først.”

Det er ikke gitt at et ungt menneske som blir uføretrygdet når han blir 24, fortsatt vil være ute av stand til å jobbe 5, 10 eller 15 år senere. Høyre foreslo derfor i statsbudsjettet for 2013 at man skulle starte et prøveprosjekt for å lage en vei tilbake til arbeidslivet for unge uføre. Regjeringen stemte det ned.

Mitt engasjement for denne saken skyldes at jeg mistenker at vi er på vei mot, eller snart har blitt et velferdssamfunn som gir opp folk. Dette gjør at en del unge som går over på uføretrygd, ikke alle, havner der fordi vi ikke klarer å hjelpe dem på andre måter. Uføretrygden blir den late velferdsstatens sikkerhetsventil. Istedenfor å lage gode systemer som hjelper de unge som kan og vil ut i arbeidslivet, lager vi et system som holder tusenvis av unge utenfor. Det blir enklere for velferdsstaten å betale seg ut av problemet enn å gripe fatt i det, og det er en farlig vei å gå.