Inge Lønning gikk brått bort Palmesøndag, 75 år gammel, men i fullt virke.

Inge Lønning var utdannet teolog, professor og en internasjonalt anerkjent forsker. Han var rektor ved Universitetet i Oslo og leder for Europabevegelsen under avstemningen i 1994. Han var stortingsrepresentant fra Oslo fra 1997 til 2009 og var innvalgt i Presidentskapet fra 2001. Han var nestleder i Høyre fra 1998 til 2002. Han ledet to offentlige utredninger om prioritering i helsevesenet. Nylig ledet han et utvalg som la frem forslag til grunnlovsfesting av sentrale menneskerettigheter. Han påtok seg store oppgaver og løste dem med glans. Han hadde mye mer å gi da han gikk bort.

Mange i Høyre minnes talen da han la frem forslag til nytt prinsipprogram. Han briljerte, uten manus, under overskriften ”vi er alle striler for vår herre”. På typisk vis knyttet han de evige spørsmål til de daglige utfordringer. Hans retoriske evner, store kunnskaper og humor ble effektive verktøy i arbeidet for det som alltid opptok ham: Troen på hvert menneskes ukrenkelighet går som en blå tråd gjennom hans mangfoldige virke.

Som menneske var Inge full av paradokser. Han var den mest fremragende akademiker av vår tids politikere, samtidig var han like engasjert i debatt med en ungdom på stand som på Stortingets talerstol. Han var en av våre fremste intellektuelle, samtidig banet han vei med åpenhet om egne psykiske lidelser. Hans argumentasjon var strengt logisk, men klarte aldri skjule engasjementet for mennesker utsatt for urett. Han var både imponerende og ujålete. Sterk og sårbar. Rasjonell og varm.

Inge Lønning etterlater seg en familie som var glad i ham, og ektefellen Mari som han fikk alt for kort tid sammen med. Han etterlater seg et parti preget av savn og dyp takknemlighet.

Erna Solberg

Nikolai Astrup

Her kan du lese Jan Tore Sanners minneord i kirken til Inge Lønning.

Her kan du leseTorbjørn Røe Isaksens minneord til Inge Lønning.