En tom fredsprisvinnerstol ble i 2010 en viktig påminnelse om hvordan det står til med menneskerettighetene i Kina. Nobelkomiteen hadde bestemt at den kinesiske dissidenten Liu Xiaobo skulle motta fredsprisen for sitt arbeid for å bedre menneskerettighetene i landet, men kinesiske myndigheter nektet vinneren å reise til Norge for å motta prisen. Ett år etter er formuleringen "tom stol" forbudt i Kina, Liu Xiaobo sitter fortsatt fengslet, hans kone Liu Xia sitter i husarrest, og forholdet mellom Norge og Kina er iskaldt.

- Det er åpenbart at kineserne fortsetter å straffe folk som de tror ga Liu Xiaobo prisen. De er jo ikke i stand til å skille mellom helt elementære ting som regjeringen, og en komité som er oppnevnt av Stortinget. Det er jo helt vanvittig at de ikke klarer å foreta dette skillet, sier professor Bernt Hagtvet.

Fra vondt til verre
Hagtvet er en av to nordmenn som nominerte Liu Xiaobo til fredsprisen. Den andre var Høyres nestleder, Jan Tore Sanner, som sammen med Høyres stortingsgruppe sto som arrangør av et seminar om Kina og menneskerettigheter, der også Rønneberg innledet. Ingen av de tre sier situasjonen når det gjelder menneskerettigheter og ytringsfrihet har bedret seg i Kina etter fredsprisutdelingen, snarere tvert i mot.

Les Sanners blogg: Ett år siden Liu Xiaobo fikk Nobels fredspris

-Vi ser at ytringsfriheten blir kneblet både på internett og i andre medier. TV-sjefen i landet uttalte nylig at hans ansatte i hovedsak skulle være talerør for staten. Det er vanskelig å drive menneskerettsarbeid i Kina, og de får heller ikke noe drahjelp fra utlandet, sier Rønneberg.

Så situasjonen har egentlig blitt verre?

- Ja, på mange måter. I utgave av Der Spiegel sier tidligere kansler i Vest-Tyskland, Helmut Smith, at han beundrer den kinesiske kommunismen, og hva de har gjort. Selv han har tendensen til å unnskylde menneskerettighetsbrudd med henvisning til økonomisk vekst. Det er en grunnleggende tendens i vesten i dag, svarer Hagtvet.

I have no enemies - Liu Xiaobo (You Tube-video)

Feilslått linje
De siste årene har både EU og USA ført en mykere dialoglinje overfor kinesiske myndigheter. Dette har lite for seg mener Rønneberg.

- Jeg tror den myke linjen som vesten har kjørt overfor Kina den siste tiden har blitt veldig godt ivaretatt av Kina, som har visst å utnytte den for å få større makt.

Kina har de siste årene opplevd en eventyrlig økonomisk vekst. Økt etterspørsel etter kinesisk produsert varer har brakt millioner av kinesere ut av fattigdom. Rønneberg tror at myndighetene i Kina ser at de er i ferd med å få en større og mektigere posisjon i verdenssamfunnet, og det har de all grunn til å føle.

- De aller fleste kinesere har det langt bedre i dag enn de hadde for noen tiår siden. Men samtidig tror jeg ledelsen er preget av en viss frykt for endringer, spesielt interne politiske endringer. De er redde for å miste den posisjonen de har i det kinesiske samfunnet, og det fører nok til noen av de repressive tingen vi ser i Kina nå, sier Rønneberg.

Hagtvet tror myndighetene bruker denne veksten til å legitimere seg selv.

- Ja, det tror jeg er helt riktig, og hvis den svikter - noe vi ser enkelte tegn til - fordi kinesiske lønninger øker, da forsvinner jo et viktig konkurransefortrinn. Da får vi en ustabil situasjon som ingen kan si hva vil føre til, sier han.

Les: Freedom Nows artikkel om Liu Xiaobo