Av Nikolai Astrup, leder i Høyres EU-utvalg

Intet suger som situasjonen på Island for tiden. Finanskrisen har kastet landet inn i en ekstraordinær situasjon. Det kan føre til ekstraordinær handling. Troverdige kilder på Island hevder at en søknad om islandsk EU-medlemskap kan komme raskt. Veldig raskt. Allerede i januar/ februar kan det være aktuelt for Island å søke medlemskap. Det betyr ikke at Island vil være medlem av EU i løpet av 2009, men det betyr at Island kan være medlem av EU i løpet av 2011.

Vil Island suge med seg Norge inn i EU? Jeg tror ikke det. En norsk søknad om EU-medlemskap må komme som et resultat av indre krefter, ikke ytre omstendigheter. Det vil imidlertid kunne ha store konsekvenser for Norge at Island går fra å være en forhandlingsmedpart i EØS til å være en forhandlingsmotpart i EU. Vi forhandler om fiskekvoter med EU flere ganger i året. Det er ikke likegyldig hvilken side av bordet Island sitter ved.

Fiskerinæringen langs kysten vil merke det hvis Island begynner å eksportere både fersk fisk og foredlede fiskeprodukter tollfritt til hele EU, mens Norge betaler mye toll for fersk fisk og enda høyere toll for foredlet fisk. Man skal være nokså naiv for å tro at dette ikke vil bety noe for norsk fiskeri- og havbruksnæring og norske arbeidsplasser langs kysten. Det holder å minne om konsekvensene av at USA innførte straffetoll på norsk laks for snart 20 år siden. Markedsandelen for norsk laks i USA sank fra 63 pst til 3 pst i løpet av svært kort tid, med store konsekvenser for arbeidsplassene i kyst-Norge.

Derfor er det på høy tid at regjeringen utreder hvilke konsekvenser det vil få for Norge og EØS dersom Island blir EU-medlem. Hva skjer når EFTA-domstolen og ESA består av nordmenn som skal passe på at Norge overholder EØS-avtalen? Hvilken legitimitet får disse institusjonene da? Hvilke utfordringer og muligheter oppstår dersom EØS-avtalen må fases ut, reforhandles eller tilpasses i kjølvannet av et islandsk EU-medlemskap? Hvilke konsekvenser får det for fiskerinæringen?

Dette er spørsmål regjeringen må finne svar på. Regjeringen sier den "følger med". Men regjeringens oppgave er ikke "å følge med", det er å lede an i arbeidet med å ivareta Norges interesser. Foreløpig virker regjeringen nærmest handlingslammet hver gang norske interesser kommer i berøring med EU-spørsmål.

EU-landene er våre beste venner, våre nærmeste naboer og våre viktigste handelspartnere. Likevel presterer utenriksministeren å skrive bok om norske interesser i utenrikspolitikken, uten å ta opp Norges forhold til EU eller problematisere Norges utenforskap i Europa. Utenriksministeren fortjener honnør for å ha dratt opp en bred og god debatt om utenrikspolitikk gjennom Refleks-prosjektet i Utenriksdepartementet, men han får ingen stjerne i boken for EU-arbeidet.

Islendingene er snarrådige. Vi må møte forberedt den dagen Island forlater EØS. Ikke fordi det kommer til å bringe Norge inn i EU, men fordi Islands handlinger også påvirker norske interesser.