Tirsdag gikk en samlet opposisjon av Høyre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet, inn for å lovfeste retten til å kreve den stillingsprosenten man faktisk har jobbet. Samtidig gikk partiene også mot regjeringens innretning på forslaget.

- Høyre støtter utgangspunktet for forslaget: Det er rett og rimelig at man skal få rett til den stillingsprosenten man faktisk jobber over tid. Problemet er at regjeringspartiene har klusset det til, og risikerer med dette forslaget å låse deltidsansatte permanent til svært ubekvemme arbeidstider, sier Røe Isaksen.

- De som i dag jobber deltid tar gjerne på seg ekstravakter i helgen og om natten, fortsetter Røe Isaksen. - Regjeringens forslag gir dem kun rett til en stillingsbrøk som omfatter denne ubekvemme arbeidstiden, ikke fullverdige heltidsstillinger. Denne gruppen vil derfor danne et permanent B-lag i arbeidslivet – de vil kanskje ha samme stillingsprosent som sine kolleger, men de vil være nødt til å jobbe til langt mer på kvelden, om natten, og i helgene.

Opposisjonen samlet seg om et forslag som ville gitt en lengre beregningsperiode enn 12 måneder, men som til gjengjeld ville gitt ansatte rett til en fullverdig stillingsbrøk på linje med sine kolleger. I arbeidsmiljøloven settes det for midlertidige ansettelser en grense på 4 år før retten til fast stilling utløses. Det er naturlig å se denne grensen som en vurdering av når behovet for arbeidskraft kan sies å være varig.

- En slik beregningsperiode behøver ikke være så lang som fire år. Den bør være så kort som mulig, men likevel lang nok til at man trygt kan fastslå at behovet for merarbeid faktisk er permanent, sier Røe Isaksen.