Av Kulturminister Thorhild Widvey (H), publisert i Vårt Land 9. desember 2014

Få av oss kjenner på den store samfunnsverdien når vi dirigerer koret, måker skøyteisen eller er besøksvenn i fengsel. Vi gjør det fordi det er meningsfullt å engasjere seg og bety noe for andre. Men i Norge er vi faktisk verdensmestre i frivillighet, halvparten av oss er engasjert i frivillig arbeid.

Åomtale frivillighet som et supplement til det offentlige er jeg derfor grunnleggende uenig i. Frivilligheten har gått foran i å bygge velferdssamfunnet vårt, og stått for innovasjon innen helse, omsorg for barn, asylfeltet og rusfeltet. I 1914 opprettet Norske Kvinners Sanitetsforening kontrollstasjon for mor og barn - de første helsestasjonene. Da kommunene overtok driften 60 år senere drev sanitetsforeningen rundt 650 av dem! Frivilligheten har bygd ut tjenestetilbud til svake grupper som det offentlige senere har tatt ansvar for. Nye arbeidsmetoder er utviklet - ofte med stor vekt på brukerinnflytelse og deltakelse fra lokalsamfunnet.

Dette har gitt unik kompetanse og erfaring. Vi trenger ideelle og frivillige som velferdsinnovatører i dag som for 150 år siden. Med menneskelige ressurser og smidig organisering har de raskere kunnet snu seg for å møte skiftende behov – igjen og igjen. Denne fleksibiliteten, og alt det positive den gir oss, vil Regjeringen legge til rette for.

For vi trenger tjenesteleverandører med et bevisst verdigrunnlag og tradisjoner for nyskaping. Som spiller på lag med lokalsamfunnet og rekrutterer frivillige som tar vare på og styrker brukernes sosiale nettverk. Samtidig kan ikke frivillig innsats erstatte det offentliges ansvar. Frivilligheten skal ikke være et supplement eller redskap, staten må i minst mulig grad styre hvordan engasjementet brukes. Det vet den enkelte frivillige og den enkelte organisasjon best selv.

Fortsatt oppslutning om frivilligheten er avgjørende når vi ruster Norge for fremtiden. Frivillig sektor er sentral i regjeringensplattformen, og i 2015-budsjettet er samarbeidspartiene enige om å styrke nøytrale rammevilkår enda mer. Høyere beløpsgrenser for gavefradrag, lønnsoppgaveplikt og arbeidsgiveravgiftplikt både styrker økonomi og reduserer byråkrati. Regjeringen har også full fart på forenklingsarbeidet. Det har vært etterlengtet av organisasjoner som vil bruke tiden til frivillig arbeid - ikke papirarbeid.

Et samfunn hvor ingen tar ansvar for mer enn seg og sitt, blir et stusslig samfunn. Frivillig innsats knytter oss til hverandre og gir livet mening. Når du engasjerer deg og tar ansvar i nærmiljøet forebygger du ensomhet og bygger fellesskap. Samfunn som bygges nedenfra av enkeltmennesker kjennetegnes av at mennesker har tillit til hverandre, og tar ansvar for hverandre. Derfor mener Regjeringen en sterk sivil sektor er avgjørende for å sikre frihet, mangfold og maktbalanse.

5. desember, på FNs internasjonale frivillighetsdag, lanserte Regjeringen sin frivillighetserklæring. Der anerkjennes frivillighetens selvstendige og avgjørende samfunnsrolle. Vi ønsker et forutsigbart og konstruktivt samspill, og setter forpliktende rammer for dialog og samspill, uavhengig av hvilket departement, direktorat eller etat som er involvert. Erklæringen, som nå sendes på bred høring, har også klare oppfølgingspunkt om politisk forankring og nasjonale møteplasser for frivilligheten, kommuner og staten.

Hverken det offentlige eller markedet kan skape et sosialt nettverk – det kan enkeltmennesker gjennom frivillig deltagelse.