Tusenårsmålene har mobilisert ressurser globalt og gjort det mulig å bekjempe fattigdom i et større tempo enn noengang tidligere. For eksempel har langt flere tilbud om grunnutdannelse.

I mange land er likevel muligheten til å gå på skole fortsatt dårlig - særlig for jenter.

Regjeringen skal i utviklingspolitikken prioritere utdannelse for jenter i fattige land. Den indiske politikeren og tidligere FN-diplomaten Shashi Tharoor sa klokelig: «Åutdanne jenter er den viktigste enkeltfaktoren som kan gjøre verden bedre. Hvis du utdanner en gutt utdanner du en person, men hvis du utdanner en jente utdanner du en familie og kan tjene hele lokalsamfunnet».

Utdannelse av jenter henger tett sammen med suksess på flere områder. I et helseperspektiv vet vi at jenter med skolegang har mindre familier, sunnere barn, lavere dødelighet under fødsel, og er bedre i stand til å hindre feilernæring og smitte av seksuelle sykdommer. I et generasjonsperspektiv vet vi at det er større sannsynlighet for at utdannede kvinner sender egne barn på skole. Faren for at barna utsettes for menneskehandel, barnearbeid og seksuell utnyttelse er også mindre når barna går på skolen. Utdannelse av jenter skaper en positiv sirkel.

Mye godt arbeid er lagt ned for å nå tusenårsmålene, og på mange felt er resultatene gode. Antall barn som dør før fylte fem år er halvert siden 1990. Seks millioner unge liv som ville gått tapt da, overlever nå - mer enn hele Norges befolkning. Samtidig er det mye arbeid som gjenstår. Det tredje tusenårsmålet er å styrke kvinners stilling innen 2015. Et undermål til dette er å ha like mange jenter som gutter på alle utdannelsesnivå. Til tross for stor fremgang i grunnskolen, så går mindre enn halvparten av jentene på ungdoms- og videregående skole i 47 av 53 afrikanske land. Derfor er det viktig å gjøre ord til handling.

Selv vil jeg jobbe med tusenårsmålene både som medleder i pådrivergruppen for tusenårsmålene og som statsminister i Norge. I år bruker vi én prosent av brutto nasjonalinntekt på bistand. Samtidig har regjeringen som mål å gjøre bistanden mer effektiv og resultatorientert. Vi må konsentrere innsatsen i flere land og sektorer mot tydelige mål, og derfor øker regjeringen i år andelen av norsk bistand som går til utdannelsesformål, særlig for jenter.

I 2006 var andelen av bistandsbudsjettet som gikk til utdannelse oppe i 13,5 prosent. I 2012 var tilsvarende tall 8,5 prosent. Nå er imidlertid trenden snudd, og i 2014 vil over 1,8 milliarder gå til utdannelsesformål. Opptrappingen av midler til skole og utdannelse vil fortsette de neste årene.

På tross av at Norge er et lite land i verden, kan vi utgjøre en stor forskjell i utviklingspolitikken. Vi er blant klodens største givere til grunnutdannelse, og vi er den største enkeltgiveren til programmet for grunnutdannelse og jenter i regi av Unicef. Selv om vi er store, er vi ikke alene om dette fokusområdet.

Min første utenlandsreise som statsminister gikk til Berlin for å møte forbundskansler Angela Merkel. Der drøftet vi blant annet utviklingspolitikk. Tyskland vil sammen med Norge arbeide for at utdannelse fortsatt skal ha en sentral plass blant de nye utviklingsmålene. De har også likestilling og utdannelse som spesifikt fokusområde i utviklingsstrategien.

Størsteparten av midlene som går til utdannelsesformål kanaliseres gjennom det vi kaller multilaterale partnere. I 2012 gikk 53 prosent av støtten gjennom slike samarbeidspartnere. Det betyr at vi støtter organisasjoner som har effektive programmer for å sikre skolegang i land med svake utdannelsessystemer. De siste årene har mellom 60 og 70 prosent av støtten vært rettet mot de minst utviklede landene, hvor behovet for skolegang er størst.

Nelson Mandela sa en gang at utdannelse er det mest effektive våpenet for å skape endring i verden. Åinvestere i utdannelse har som avkastning at det bidrar positivt til å innfri samtlige av de andre tusenårsmålene. Det vil jeg fortelle mine kolleger og andre tilhørere i Davos.