I Aftenposten kommenterte nylig en gruppe lagdommere Høyesteretts avgjørelse om at fagdommerne og fire jurymedlemmer i noen tilfeller må begrunne avgjørelsen av skyldspørsmålet i en straffesak. Dette er en svært problematisk avgjørelse, og fra Høyres side slutter vi oss til bekymringene som reises i artikkelen. Det som er en mer alvorlig problemstilling, er at selve juryordningen ikke fungerer i tråd med viktige prinsipper i rettsstaten vår.

Svakhet
Juryen gir ingen begrunnelse for sin avgjørelse, noe som fremstår som den største svakheten ved juryordningen i dag. I et moderne demokrati er det uakseptabelt at de mest inngripende avjørelser treffes bak lukkede dører uten at offentligheten og tiltalte får innsyn i debatten og argumentene på annen måte enn et kort ja eller nei. Kompetansedelingen mellom juryen og fagdommerne etter straffeprosessloven er klar; fagdommerne skal ikke begrunne juryens svar på spørsmålet om tiltaltes skyld.


Fra Høyres side har vi ved flere anledninger bedt justisminister Knut Storberget om å avklare sitt syn på juryordningen og komme til Stortinget med en fremdriftsplan på hvordan denne saken skal behandles. Storberget har uttalt at han vil bruke ett år på «å finne en samlende modell på lekfolks deltagelse». Deretter skal saken (muligens) legges frem for Stortinget til behandling.
Hva er det egentlig Storberget ønsker å samles om når det er et spørsmål om ja eller nei til juryordningen? Holdes han kanskje igjen av sine regjeringspartnere i dette spørsmålet?

Utvidet meddomsrett
For Høyre er saken klar. En utvidet meddomsrett vil styrke rettssikkerheten til både offer, pårørende og tiltalte ved at bevisvurderingen begrunnes konkret på hvert enkelt punkt. Slik blir avgjørelsene og vurderingene som er gjort etterprøvbare på en måte en jury aldri kan oppnå.

ANDRÉ OKTAY DAHL
ELIZABETH SKOGRAND
Stortingets justiskomité (Høyre)

Debattinnlegget sto på trykk på side 5 i Aftenposten, 27. januar 2010