av Jan Tore Sanner

En fundamental forskjell på det amerikanske og kinesiske politiske systemet, er at det i USA er to dominerende partier i Kina er det ett dominerende parti.

Jeg trodde i hvert fall dét var en vesentlig forskjell, helt til jeg leste Arbeiderpartiets partisekretær Raymond Johansens årlige hyllest av Kina i kronikks form. Denne gangen i Dagbladet.

I kronikken bruker han god tid og plass på å underminere det amerikanske demokratiske systemet, ved å henvise til særinteressenes plass og innflytelse. Samtidig hyller han Kina for at de tenker langsiktig og setter sitt folks interesser først. En person som ikke hadde noe mer å basere seg på enn Johansens kronikk, kunne mistenkt ham for å foretrekke det kinesiske systemet fremfor det amerikanske demokratiet.

Det er ikke første gangen Johansen feier Kinas menneskerettighetsbrudd under teppet. Tvert i mot føyer det seg inn i en årlig tradisjon:

I 2011 skrev Johansen en kronikk i Dagens Næringsliv etter tildelingen av Nobels fredspris til den kinesiske dissidenten Liu Xiaobo.Her skrev Johansen rett nok at han forventet Kina overholdt de universelle menneskerettighetene, men noe mindre kunne han neppe tillate seg når konklusjonen var at vi måtte ha forståelse for at Kina protesterte mot tildelingen av fredsprisen.

I 2010 skrev Johansen en kronikk i Dagbladet som var en hyllest av Kinas økonomiske uvikling. Den gangen greide han i det minste pliktskyldigst å nevne ordet ”menneskerettigheter”. Ikke kritisk, men ved å si at ”Kinesiske myndigheter legger ikke skjul på at de har et annet fokus i menneskerettighetsspørsmål enn mange i Vesten.” Kinesiske dissidenter ville muligens uttrykt det litt annerledes. Det forundrer meg at Johansen så ensidig hyller Kinas ”kapitalisme”, og ikke ser sammenhengen mellom en velfungerende markedsøkonomi og ytringsfrihet. Uten ytringsfrihet undergraves markedsøkonomien, mens korrupsjon og undertrykkelse vokser frem.

Menneskerettighetsutviklingen i Kina går dessverre i gal retning. Flere dissidenter fengsles fordi de slåss for rettigheter vi tar for gitt. Befolkningens tilgang til informasjon er kontrollert og sensurert. Beijing holder sin beskyttende hånd over regimer som er mer brutale og groteske enn vi kan forestille oss. Det kan ikke økonomisk utvikling veie opp for.

Johansen kan på ingen måte unnskyldes med at han ikke forstår hva han skriver. Som tidligere statssekretær i Utenriksdepartementet forstår han svært godt hvordan tekstene vil tolkes av de som følger med fra Kina. Tvert i mot fremstår det som kynisk og kalkulerende.

Her kan du også lese Jan Tore Sanners blogg, og være med i debatten.