Regjeringen har høye ambisjoner for Norge som kunnskapsnasjon. Det sa vi i valgkampen, og det viser vi – ikke bare i ord, men også i tall og handling. Budsjettet vi behandler i dag er et offensivt budsjett for kunnskap. I budsjettet har vi lagt vekt på en utdanningspolitikk som skal gi muligheter for alle, vi vet at god utdanningspolitikk er god sosialpolitikk, god næringspolitikk og god integreringspolitikk, sier Kristin Vinje i kirke-, utdannings og forskningskomiteen.

Høyre/Frp-regjeringen og samarbeidspartienegjennomfører en stor satsing på kunnskap. Kunnskap gir fremtidsmuligheter for den enkelte, uansett bakgrunn, og danner grunnlaget for sosial mobilitet i samfunnet.

- I budsjettet er det en rød tråd som tar utgangspunkt i å styrke kvalitet i barnehagen, tidlig innsats, skole, høyere utdanning, forskning og næringsliv. Disse elementene er grunnleggende for vår evne til å skape verdier, sier Vinje.

Lærerløft

Ingenting betyr mer for elevenes læring enn læreren. Derfor gjennomfører regjeringen et lærerløft for at norske elever skal lære mer. Målet vårt er å gjøre læreryrket så attraktivt at de beste kandidatene søker seg til yrket. Etter- og videreutdanning, nye karriereveier og femårig masterutdanning skal gjøre læreryrket mer utfordrende og mer givende. Påfyll av kompetanse gir oppdatert fagkunnskap og utvikler fagkompetansen. På sikt skal det være en rettighet for lærerne.

-Gjennom lærerløftet investerer vi over en milliard kroner på å gjøre gode lærere enda bedre. Siden H/FrP- regjeringen inntok regjeringskontorene har vi tredoblet satsingen på videreutdanning av lærere. Det betyr 1500 nye plasser, og 5000 lærere kan ta videreutdanning fra høsten 2015. I budsjettforliket settes det også av 50 mill. kroner til et nytt kompetanseløft for ikke-kvalifiserte undervisningspersonell i skolen og 200 mill. kroner til flere lærere på 1. til 4. trinn, sier Vinje.

Forskning

Forskning er grunnleggende for å fremskaffe ny viten og ny teknologi som bringer verden fremover. Ny kunnskap og innovasjon vil være en sentral drivkraft for å skape trygge arbeidsplasser, og for å ruste Norge for fremtiden.

- Det er faktisk slik at andelen av det totale statsbudsjettet som går til forskning og utvikling, altså investeringer i fremtidens arbeidsplasser, er den nest største siden 2000, påpeker Vinje.

Kun i 2007 var tallet såvidt høyere. Fra 2010 til 2013 var realveksten i FoU-budsjettene 0,9 %. Under Høyre/FrP-regjeringen er realveksten 5 %.

- Vi har altså levert en solid økning i forskningsbudsjettet i de to budsjettene som vi har hatt ansvar for, sier Vinje, før hun legger til:

- Så kan man si at det ikke er noe poeng i seg selv å øke offentlige investeringer, men det er et viktig poeng å investere i kunnskap for å styrke norsk næringslivs konkurransekraft og løse store samfunnsutfordringer. I Norge nyter vi godt av høye lønninger og en godt utbygget velferdsstat. Begge deler koster penger. Våre høye lønninger gjør at vi ikke kan konkurrere på å være billigst, vi må jobbe smartere eller konkurrere på kvalitet. Våre velferdsordninger gjør oss avhengig av høy verdiskaping for at de skal være bærekraftige.

Internasjonalt samarbeid

Samtidig med budsjettet la regjeringen frem en langtidsplan for forskning og høyere utdanning. Som en del av satsingen vil regjeringen i løpet av perioden 2015-2018 styrke noen av de viktigste innsatsfaktorene innen forskning og høyere utdanning med helt konkrete og målbare tiltak:

  • trappe opp antallet rekrutteringsstillinger med 500 nye stillinger
  • øke bevilgningene til forskningsinfrastruktur med 400 millioner kroner
  • øke bevilgningene til ordninger som stimulerer til god norsk deltakelse i EUs rammeprogram for forskning og innovasjon, Horisont 2020, med 400 millioner kroner

Les mer om regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanningher.

-Noe av det som prioriteres i budsjettet er satsingen på utviklingen av verdensledende fagmiljøer, og i budsjettforslaget for 2015 følger regjeringen opp med 100 millioner kroner knyttet til rekruttering av toppforskere, et partnerskapsprogram for høyere utdannings- og forskningssamarbeid med prioriterte land utenfor EU, og utvikling av utdannings- og forskningssamarbeidet mellom Universitetet i Oslo, Simula og University of California, San Diego, forteller Vinje, før hun avslutter:

- Dette er et sterkt budsjett for fremtiden. Budsjettet legger til rette for at vi skal ha høy kvalitet i utdanningen og for at vi skal stimulere forskere til å oppdage nye ting, kunne løse gåter innen for eksempel medisin, som vi tidligere ikke trodde var mulig.Jeg mener det er grunnlag for å si at vi opplever et taktskifte i kunnskapspolitikken!