Helse- og omsorgstjenestene står overfor store oppgaver fremover. Befolkningens alderssammensetning endres og kompleksiteten i oppgaveløsningen vil øke. Det har vært en kraftig vekst i mottakere av omsorgstjenester blant de under 67 år, med fokus på langvarige og kroniske sykdommer, funksjonsnedsettelse og psykiske og sosiale problemer. I tillegg vil den nye generasjonen eldre leve lenger, og forventet levealder vil sannsynligvis fortsette å stige. Den største veksten i fremtidige mottakere av omsorgstjenester vil være blant eldre, og spesielt eldre med demens, sammensatte lidelser og komplekse behov. Samtidig vil den nye generasjonen eldre møte alderdommen med bedre økonomi og bedre helse enn noen annen generasjon før. Dette vil tilsi at fremtidens eldre har andre forventninger og krav til pleie- og omsorgstjenesten enn tidligere generasjoner.

Utfordringene vi står overfor kan oppsummeres på følgende måte:

1) Sterk vekst i nye, yngre brukergrupper med nedsatt funksjonsevne

Dette bringer et større spekter av helsemessige og sosiale problemer, og krever en annen faglig kompetanse, samt et helhetlig livsløpsperspektiv på helsetjenestetilbudet.

2) Flere eldre med hjelpebehov

Forventet levealder stiger, og vil sannsynligvis fortsette å stige. Dette krever utbygging av kapasitet og økt kompetanse, med spesielt fokus på demens og pasienter med flere diagnoser og samtidige sykdommer. Det blir samtidig færre yrkesaktive per pensjonist, og dermed færre som kan gi nødvendig hjelp i tiden fremover.

3) Knapphet på ansatte i pleie- og omsorgssektoren

Dersom vi skal imøtekomme behovet for helse- og omsorgsarbeidere, uten å endre kvalitetsnivået på tjenestene, må vi mer enn tredoble antall stillinger i omsorgssektoren frem mot 2060. Det betyr at kompetansen må øke både på ansatte som jobber i sektoren i dag, og ansatte som skal rekrutteres i fremtiden.

4) Manglende medisinsk oppfølging og samhandling

Det er behov for en bedre medisinsk og tverrfaglig oppfølging av omsorgstjenestens hjemmetjenestemottakere, og beboere i sykehjem og omsorgsbolig. Dette gjelder spesielt mennesker med kroniske lidelser, demens, psykiske problemer og andre med behov for koordinerte tjenestetilbud fra helse- og omsorgstjenesten.

5) Mangel på forebyggende tiltak, aktivitet og psykososiale behov.

De fleste undersøkelser peker på dagligliv, måltider, aktivitet, sosiale og kulturelle forhold som de største svakhetene med dagens omsorgstilbud. Forebyggende tiltak er lavt prioritert i kommuneplaner. En viktig satsning må derfor være forebyggende innsats, slik at mennesker holder seg friske og aktive lengst mulig.

6) Mangel på kompetanse i primærhelsetjenesten i kommunene

I tråd med samhandlingsreformen skal kommunene løse stadig flere og mer faglig krevende oppgaver, noe som vil kreve mer kompetanse på kommunalt nivå. Det må legges til rette for faglig oppdatering (jf. pkt. 3) og det må lages kompetanse- og rekrutteringsstrategier.

Vi mener at løsningen på å møte fremtidens utfordringer ligger innenfor rammene av følgende tema:

Bruker/pårørende perspektivet

I dag er det svært lite skreddersøm i omsorgstilbudet i kommunene. Brukeren må tilpasse seg systemet, i stedet for at systemet tilpasser seg brukeren. Vi må gi mer makt til bruker og pårørende, og bruker- og pårørendeutvalg må etableres for mer formelt samarbeid og læring. Vi mener samfunnet går glipp av enorme ressurser ved ikke å involvere bruker og pårørende på riktig måte.

Om familieomsorgen fortsatt skal opprettholdes på dagens nivå, krever det en ny pårørendepolitikk som gjør det lettere å kombinere arbeid og omsorg, som anerkjenner og verdsetter pårørendes kompetanse og innsats, og som støttes faglig gjennom opplæring og veiledning.

For å ivareta det enkelte menneskets individuelle behov, er det en forutsetning å kjenne til brukens kulturbakgrunn, livshistorie og preferanser. I noen kommuner er det etablert en systematikk for innkomstsamtaler og systematiske samtaler med pårørende og brukere for å avdekke de behov og ønsker den enkelte har. Det er imidlertid stor variasjon mellom kommunene i hvordan de gjennomfører denne praksisen, og hvor tilpasset tjenestene er den enkelte bruker. Vi mener at bruker- og pårørende perspektivet må spille en større rolle i utformingen av tjenestene for den enkelte.

Høyre vil:

• Styrke tilbudet om opplæring, avlastning, veiledning og økonomisk kompensasjon for pårørende.

• Sikre et større mangfold av tjenestetilbud som gir brukerne større valgfrihet.

• Involvere brukere og pårørende i utvikling av helsetjenestene

• Innføre bruker- og pårørendeutvalg i institusjoner og hjemmebaserte tjenester

• Forenkle og forbedre søknadsprosesser i kommunene, blant annet gjennom klart språk.

Teknologi i omsorgssektoren

Offentlig sektor i Norge skårer lavere enn de øvrige nordiske landene når det gjelder innovasjon for å møte fremtidens helsetjeneste utfordringer. Velferdsteknologi er i for liten grad innført i kommunene i dag, og norske kommuner bruker en minimal andel av sine årlige budsjetter til IKT-anskaffelser i helsetjenesten. Ny bruk av IKT for bedre pasientbehandling og samhandling vil i tillegg kreve at kommunene organiserer tjenestene på en hensiktsmessig måte.

Bruk av velferdsteknologi kan gi flere mulighet til å mestre eget liv og helse, bidra til at flere kan bo lenger i eget hjem til tross for nedsatt funksjonsevne, og bidra til å forebygge eller utsette institusjonsinnleggelse.

Teknologi skal ikke erstatte menneskelig omsorg og fysisk nærhet, men den kan bidra til å forsterke sosiale nettverk og mobilisere til økt samspill med tjenestene, familie og frivillige. Den kan også frigjøre ressurser i omsorgstjenesten som i større grad kan brukes til direkte brukerrettet arbeid. Det kan også bidra til å øke brukernes og pårørendes trygghet, og avlaste pårørende for bekymring.

Utvikling og implementering av velferdsteknologi krever at kommunene parallelt gjennomfører endringer i organisering og innretning av tjenestene. Det er avgjørende at beslutningsstøttesystemer for helsepersonell følger samme utvikling og støtter opp om utviklingen som gjøres på pasientadministrative systemer og nye velferdsteknologiske løsninger.

I tillegg må opplæring og kompetanseheving av ansatte, brukere og pårørende skje både i forkant og parallelt med innføring av velferdsteknologi.

Høyre vil:

• Forsere arbeidet med å innføre en felles pasientjournal, uavhengig av behandlingsnivå

• Styrke kommunenes IKT-bruk innen helse

• Innføre IKT-løsninger som møter kronikernes behov

• Være pådriver for at beslutningsstøtte for helsepersonell finnes tilgjengelig og i bruk

• Styrke kompetanse på innkjøp og bruk av velferdsteknologi i det offentlige

Organisering/arbeidsmetoder i de kommunale helse- og omsorgstjenestene

De kommunale helse- og omsorgstjenestene er fortsatt rigget for et samfunn hvor infeksjonssykdommer var det dominerende. I dag er det store endringer i demografi og fremtidens mottakere av tjenester vil ha helt andre behov enn tidligere generasjoner.

Nytt innhold og nye faglige tilnærminger til tjenesten vil også kreve at kommunene må vurdere innretning og organisering i tjenestene sine. Det må tenkes nye måter organisere og arbeide på som flytter dagens etablerte grenser, både mellom profesjonene og mellom virksomhetsområdene i kommunene.

Det er behov for å se på den samlede innretningen av de kommunale tjenestene. Endringer i tjenesteinnhold, arbeidsformer og faglige tilnærminger vil kreve et tettere samarbeid mellom alle deler av de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Det er behov for at de kommunale tjenestene integreres bedre i hverandre for å oppnå mer flerfaglighet, mer kompetent oppfølging av brukere, samt bedre utnyttelse av personell og kompetanse i tjenestene. Frem til i dag har tjenestene i for stor grad vært organisert adskilt fra hverandre innenfor kommunene, noe som har vært med på å gjøre tjenestene lite koordinerte og samkjørte.

Høyre vil legge til rette for innføring av hverdagsrehabilitering i hjemmebaserte tjenester. Dette er en tverrfaglig innsats rettet mot mestring av daglige aktiviteter i den enkeltes hjem og nærmiljø.

De hjemmebaserte tjenestene møter ofte brukere og pårørende i tidlig fase av sykdomsutvikling og funksjonssvikt, og kan bidra til at brukere kan leve og bo mer selvstendig. Det er imidlertid et stort gap mellom det tjenestetilbudet som gis i eget hjem, og det som tilbys i institusjon. De som mottar hjemmetjenester må ofte forholde seg til et stort antall ansatte som de ikke kjenner. Vi mener det må en sterkere satsning på utbygging av hjemmetjenestene, og en kompetanseheving av de ansatte i hjemmetjenesten. Vi mener det kan være behov for å se på muligheten for en mer samlet ledelse av de institusjonsbaserte tjenestene, og de hjemmebaserte tjenestene. Skillet mellom institusjon og hjemmebaserte tjenester i mange kommuner hindrer fleksibilitet, fagutvikling og gjør tjenesten mindre robust. For å heve kompetansen på de ansatte i hjemmetjenesten, kan det i tillegg være behov for å se på muligheten for delte turnuser for ansatte i institusjonsbaserte tjenester og ansatte i hjemmetjenesten.

Høyre vil:

• Legge til rette for nye organisasjonsmodeller som styrker kvaliteten i tjenestene og bidrar til et mer helhetlig tilbud til brukerne. Et eksempel kan være å se hjemmetjeneste og institusjonstjeneste under ett.

• Sikre større reell mulighet for valg av løsning for den enkelte bruker

• Være pådriver for å utvikle tjenester som er bedre koordinert og tilgjengelige, basert på flerfaglighet og systematisk og forpliktende samarbeid mellom ulike helsepersonellgrupper. Nødvendig kommunikasjon som sikrer pasienten/brukeren best mulig behandling må ikke hindres av taushetsplikten.

• Legge til rette for at hjemmetjenesten kan ta i bruk hverdagsrehabilitering.

Kunnskap og kompetanse i pleie- og omsorgssektoren

I dag er omtrent 35 000 av de som arbeider med pleietrengende uten helsefaglig utdanning. Pasientene på norske sykehjem er svært syke, med mange diagnoser. I dag ønsker under 20 pst. av sykepleierstudentene å jobbe på sykehjem når de er ferdig utdannet.

For å sikre en bærekraftig helse- og omsorgstjeneste med god kvalitet i fremtiden, er det nødvendig med faglig omstilling, endret og høyere kompetanse. Vi vil gjennomføre et kompetanseløft for å styrke kvaliteten i tjenestene. Dette er nødvendig for å sikre god kompetanseoverføring mellom tjenestenivåene, robuste fagmiljøer og tilstrekkelig kapasitet i pleie- og omsorgssektoren. Vi trenger flere leger, avanserte sykepleiere, helsefagarbeidere og større tverrfaglig bemanning for å møte de faglig krevende utfordringene i helsetjenesten.

For å utvikle en faglig robust pleie- og omsorgstjeneste må vi ha kunnskap om hva som gir kvalitet i tjenestene. Vi ønsker derfor å utvikle flere felles kvalitetsindikatorer i pleie- og omsorgssektoren. Ved å sammenlikne kommunene, gis det rom og mulighet for å lære av de som oppnår gode resultater. I denne sammenheng er det varslede kvalitetsregisteret som skal etableres i kommunene et viktig tiltak.

Godt lederskap på alle nivåer er avgjørende for å heve kvaliteten på tjenestene. Ledere skal sørge for at det drives god fagutvikling og forskning og være garantister for god rekruttering, og for at sektoren beholder «de beste». Dette krever både faglige og ledelsesmessige kvalifikasjoner og egnethet. Vi mener det er nødvendig å styrke innsatsen på dette området og at det bør stilles tydeligere krav til ledere og ledelseskompetanse.

Høyre vil:

• Tydeliggjøre krav til kompetanse hos ledere

• Innføre kompetansekrav til helsepersonell i helse- og omsorgstjenesteloven.

• Gjennomføre et sykepleierløft i pleie- og omsorgssektoren

• Stimulere flere til helsefagarbeiderutdanning og sørge for etterutdanning av ansatte uten helsefaglig utdanning

• Gi større mulighet for lokal tilpassing av alternative turnusordninger

• Styrke arbeidet med å innføre kvalitetsindikatorer for pleie- og omsorgssektoren.

• Være pådriver for etablering av et kvalitetssystem for sykehjem og hjemmesykepleien

• Se på muligheten for å innføre incentivordninger for kommuner som skårer høyt på kvalitetsindikatorer.

• Stimulere til økt kompetanse i bruk av velferdsteknologi

• Øke helsevesenets kompetanse til å avdekke vold i nære relasjoner.

Nye boformer

Det har skjedd en avinstitusjonalisering i omsorgssektoren fra de tradisjonelle institusjonstjenester til mer hjemmebasert behandling, tilrettelegging og oppfølging. Vi ønsker å legge til rette for at alle skal kunne bo hjemme så lenge de ønsker, og være selvhjulpne i hverdagen. Samtidig vil det det være flere som vil ha behov for heldøgns omsorgsplasser. Boformer som «demenslandsbyer» etter nederlandsk modell bør bygges for å gi de demente et bedre liv og bedre sykdomsutvikling.

For å møte fremtidens behov er det nødvendig å tenke nytt. Vi vil skape ordninger som gjør at private blir med på utbygging i sektoren. I tillegg mener vi at det bør sees mer til hvordan vi økte kapasiteten i barnehagesektoren ved å skape mulighet for gode partnerskap mellom offentlig og privat sektor.

Høyre vil:

• Tilpasse kravene i Husbankens tilskuddsordninger for å gi rom for utbygging av trygghetsboliger.

• Inkludere borettslag og sameier som samarbeider med kommunene om drift av helse- og omsorgstjenester i regelverket for kompensasjon for merverdiavgift for kommunene.

• Stimulere til kapasitetsøkning gjennom sterkere satsing på offentlig/privat samarbeid.

Skape aktive og meningsfulle hverdager

Ensomhet er en stor helsetrussel for mange pleietrengende og syke eldre. Mange mennesker lever lenger, men opplever samtidig å tilbringe livets siste år alene. Familiemønsteret er i stadig forandring, og pårørendes mulighet til sosial omgang kan være vanskeliggjort av lange avstander eller annet. Vi har et særskilt ansvar å sørge for at ensomhet ikke påvirker eldres livssituasjon i negativ retning, og at tap av sosial omgang ikke medfører en trussel for livskvaliteten.

Høyre vil:

• Økt fokus på forebygging

• Styrke arbeidet med å samle frivillig innsats gjennom å vurdere en overordnet nasjonal frivillighetsportal

• Videreføre og styrke vellykkede prosjekter for eldre som skaper aktivitet i hverdagen

• Stimulere til at det opprettes flere lokale møteplasser for eldre

• Styrke tilbudet til demente, herunder dagaktivitetstilbud, samt tilbudet hjemme og på institusjon.