Av: Trine Skei Grande, partileder og Stortingsrepresentant (V), Knut Arild Hareide, partileder og Stortingsrepresentant (KrF), Kristian Norheim, Stortingsrepresentant FrP og Sylvi Graham, Stortingsrepresentant (H), alle medlemmer i Utenriks- og forsvarskomiteen på Stortinget (publisert i Vårt Land 19. mars).

FNs kvinnekommisjon pågår i disse dager i New York, hvor målet er å sikre handling bak de ambisiøse forpliktelsene i Beijing +20-planen om å fremme kvinners likestilling i all politikk og planlegging. Hit er veien lang. Derfor må Norge gå i front for å styrke menneskerettighetene og særlig kvinners rettigheter internasjonalt.

Menneskerettighetene er under press i våre nærområder, og grunnleggende rettigheter brytes i alle deler av verden – i Russland, Sentral-Asia, Latin-Amerika, Asia, Afrika og ikke minst i Midtøsten. Sivilbefolkningen i Syria, Irak og i andre konfliktområder lider under uhyrlige overgrep. Terrorangrepene i København og Paris har understreket viktigheten av å stå opp for grunnleggende menneskerettigheter som ytringsfrihet, pressefrihet og forsamlingsfrihet.

Økende press på menneskerettighetene er ofte det første tegnet på at et land utvikler seg i feil retning. Utenriksminister Børge Brende har sagt at menneskerettighetene er samfunnets kanarifugl, med henvisning til at gruvearbeidere pleide å ha med seg en kanarifugl ned i mørket. Døde fuglen, var det fare på ferde, da gjaldt det å komme seg ut. Derfor er det gledelig at den første Stortingsmeldingen om menneskerettigheter på 15 år, som skal debatteres i Stortinget 14. april, slår fast at menneskerettigheter skal legge føringer for og integreres i all utenriks- og utviklingspolitikk.

Kvinner rammes hardt

Kvinners rettigheter er gjerne blant det første som blir satt til side i krig og konflikt. I Irak og Syria flykter jenter for ikke å bli solgt som varer til ISILs hær. I Sør-Sudan blir kvinner voldtatt når de henter mat og vann. I Nigeria ble over 270 skolejenter kidnappet og tatt i terrorgruppen Boko Harams vold, hvor de fortsatt, etter nesten ett år, er i fangenskap.

I FN ser vi at en gruppe «like-minded states», herunder Saudi-Arabia, Syria, Egypt og Kina, bevisst og systematisk undergraver og svekker FNs menneskerettighetsråd. Disse landene hevder at menneskerettighetene er bygget på vestlige, eurosentriske sivile og politiske rettigheter som er i konflikt med tradisjonelle verdier. Med dette til grunn undertrykkes kvinners rettigheter systematisk. Det viktig at Norge bidrar til å bygge allianser på tvers av regioner for å motvirke disse kreftene. Vi må dessuten jobbe for at det internasjonale systemet for å beskytte menneskerettighetene blir bedre. Menneskerettigheter er én av FNs tre grunnpilarer, og er likestilt med arbeidet for fred og sikkerhet og for utvikling. Likevel går kun 3 prosent av FNs budsjett til arbeidet med menneskerettigheter, det er altfor lite.

Jubileumsår for kvinners rettigheter

2015 er et jubileumsår for kvinners rettigheter. Det er 20 års jubileum for handlingsplanen fra Beijing, en plan som slo fast nødvendigheten av å fremme kvinners rettigheter og likestilling i all politikk og planlegging. De ambisiøse forpliktelsene setter en god standard for arbeidet, men er fortsatt ikke fullt ut realisert i noe land i verden. For 15 år siden vedtok FNs Sikkerhetsråd resolusjon 1325 om kvinner fred og sikkerhet, som siden er blitt fulgt opp med ytterligere seks resolusjoner. Og ikke minst er 2015 året for innspurten av tusenårsmålene, og for utforming av nye bærekraftige utviklingsmål. Dette er viktige prosesser Norge må bruke for å styrke likestilling og menneskerettighetene - både globalt og hjemme i Norge.

Kvinner som fredsbyggere

Norge vil jobbe systematisk for at kvinner skal delta i fredsprosesser. Kvinner er som regel ekskludert fra forhandlingsbordet, og resultatet kan bli fredsavtaler som ikke ivaretar kvinners rettsikkerhet. Vi må anerkjenne at kvinner er aktører i fredsbevarende operasjoner og fredsbyggende virksomhet, ikke bare ofre i konflikt. Her er det også viktig å styrke kvinners økonomiske stilling etter konflikter. Norge skal gå i front for å styrke kvinners rettigheter internasjonalt. Regjeringen har lagt fram en ny handlingsplan for kvinner fred og sikkerhet 2015-2018, som blir en viktig del av Norges sikkerhets- og utenrikspolitikk i årene fremover.

Invester i jenter og kvinner

Utdanning, særlig for jenter, er topp-prioritert i utviklingspolitikken. Norge har nå tatt en global ledertrøye i satsningen på å nå tusenårsmålet om utdanning for alle - det er fortsatt 58 millioner barn som ikke har tilgang på skolegang. Åsikre barn utdanning i kriseområder er en investering i stabilitet, demokrati og utvikling. Utdanning er nøkkelen til velbegrunnede valg senere i livet og fører til færre barneekteskap, mindre kjønnslemlestelse, lavere barnedødelighet og generelt bedre helse i befolkningen. Utdanning for kvinner er dessuten viktig for å sikre kvinners økonomiske posisjon, vi må fjerne barrierer for kvinners bidrag til økonomisk vekst blant annet gjennom å satse på kvinners entreprenørskap og opplæring.

Kvinner skal ha de samme mulighetene som menn til å delta i alle deler av samfunnslivet, økonomisk, politisk og sosialt. Likestilling er en effektiv drivkraft for økonomisk vekst, fred og demokratiske samfunn. Derfor må Norge være en pådriver internasjonalt for å fremme kvinners rettigheter.