Hvis de er reelle, og vi lar vær å handle vil det være en katastrofe for mange hundre millioner mennesker og medføre enorme kostnader å tilpasse seg.

På forhånd har mange vært ute og advart mot å ha for høye forventninger til klimatoppmøtet i København, og sagt at det er lite sannsynlig det vil komme noe særlig forpliktende ut av møtet. Jeg vil advare vel så mye mot å ha for lave forventninger til møtet – særlig blant de som skal delta.

Hvilke forventninger man går inn i en prosess med har mye å si for hvilket resultat man oppnår. Derfor skulle jeg ønske miljøvernministeren brukte mindre energi på å redusere forventningene til hva man kan oppnå, slik han har gjort i det siste.

En ny avtale må både omfatte flere land – helst alle land i verden – samtidig som den stille strengere krav til utslippsreduksjoner enn dagens Kyoto-avtale. Avtalen må altså både favne bredere (antall land) og gå dypere (støtte utslippskutt) enn dagens Kyotoavtale.

En internasjonal klimaavtale må bygge på følgende hovedprinsipper:

  1. To-graders målet, dvs. at den globale gjennomsnittstrempareturen ikke skal øke med mer enn 2 grader i forhold til før-industrielt nivå, må legges til grunn for det samlede utslippstaket.
  2. Alle land må påta seg utslippsforpliktelser i form av et tak på utslippene. Men disse forpliktelsene (utslippstaket) må fordeles slik at det tar utgangspunkt i u-landene og de nyindustrialiserte lands behov for økonomisk vekst.
  3. Samtidig må det være de rike landene – som har de beste økonomiske forutsetninger og som også har hovedansvaret for utslippøkningen – som må påta seg de største forpliktelsene. Det vil også være en forutsetning fra u-landenes side at det er de rike landene som tar mesteparten av regningen.
  4. Avtalen må innebære kjøp og salg av utslippskvoter slik at tiltakene settes i verk der de har størst effekt.

Les hele blogginnlegget på NA24.