Av Mudassar Kapur,stortingsrepresentantfor Høyre

Vi må ikke la oss forlede til å tro at de siste måneders og ukers nedgang i boligprisene vil løse problemene.

Den rød-grønne regjeringen har ikke levert på dette området, og nå er det på tide med nye ideer og bedre løsninger. Høyre/FrP-regjeringen er i samarbeid med Kristelig Folkeparti og Venstre rede til å endre kursen bort fra en boligkrise.

Befolkningsveksten i landet er formidabel. Det er ingen overdrivelse å anta at det vil måtte bygges like mange boliger de neste 20–30 årene som de siste 100 år. De siste årene har det likevel blitt bygget 10 000 færre boliger per år enn det som trengs for å møte befolkningsveksten. Det er nemlig slik at boligmangelen ikke har oppstått de siste åtte ukene, men gjennom de siste åtte årene.

Arven etter den rød-grønne regjeringen er et stort etterslep i boligbyggingen, overstyring av lokaldemokratiet i byggesaker, og at mennesker nå står utenfor boligmarkedet.

De første tegnene på en boligkrise ser man når boligene særlig øker i pris i de store byene. Det gjør det vanskelig for unge og nyetablerte å komme inn på boligmarkedet, og det gjør at det etter hvert blir vanskelig for en del områder å tiltrekke seg arbeidskraft, som igjen betyr at boligmangelen fungerer som en vekstbrems for både næringsliv og arbeidsplasser.

Vi har hatt en situasjon der så mange som 22 instanser kan sette en stopper for én boligplan. Der den forrige regjeringen la sin stolthet i statlig overstyring, skal denne regjeringen gi kommunene anledning til å regulere et tilstrekkelig antall tomter til boligformål. Da må de statlige og fylkeskommunale myndigheters mulighet til å overstyre lokaldemokratiet begrenses.

At forvaltning av boligpolitikk nå er samlet i det nye Kommunal- og moderniseringsdepartementet, er en god start. Videre er en helhetlig areal- og transportplanlegging en viktig forutsetning for boligbygging, og det må bli en større sammenheng mellom hvor vei og bane bygges, og hvor det bygges boliger. I pressområdene som storbyer skal det legges til rette for utbygging av enkel, rask og miljøvennlig transport til nye utbyggingsområder.

Satsing på effektive transportløsninger vil åpne flere områder for boligbygging og dermed lette presset på boligmarkedet. Det er også god distriktspolitikk.

De tekniske byggeforskriftene må i samarbeid med byggebransjen forenkles. Statlige myndigheters adgang til å fremme innsigelser som virker hemmende for boligreguleringen og lokal handlefrihet, må begrenses, og innsigelsene samordnes bedre.

En styrking på 15 mill. kr fra statsbudsjettet for 2013 til Direktoratet for byggekvalitet vil forsterke arbeidet med forenkling og innovasjon. Elektronisk tinglysing gir raskere prosesser og mindre byråkrati. Høyere tak for BSU gjør yngre bedre i stand til å komme inn i boligmarkedet, og ved å fjerne forslaget fra den forrige regjeringen om den usosiale boligskatten på ekstra bolig kan vi få flere boliger ut i leiemarkedet.

I sin plattform peker regjeringen også på flere andre tiltak som vi skal jobbe med fremover: forenkle kravene til utleieboliger, bygge ut flere studentboliger, sørge for gode rammebetingelser for boligbygging, gå gjennom byggeforskriftenes effekt når det gjelder pris og byggeaktivitet for de minste boligene.

Dette betyr at vi tar mange riktige skritt i riktig retning gjennom dette budsjettarbeidet, og vi vil ta enda flere riktige skritt i arbeidet som kommer.

Boligprisveksten har vært større enn lønnsveksten. Det har vi lest i flere medier, og det er en realitet. Tilbudet er fortsatt lavere enn etterspørselen. Samtidig har den rød-grønne regjeringen i sin tid hengt etter, men der skal det nå komme en endring. Den nye regjeringen i samarbeid med Kristelig Folkeparti og Venstre skal legge bedre til rette for bygging av flere boliger i fremtiden.

Den forrige regjeringen var i Stortingets debatt skuffet over manglende satsing på bolig fra den nye regjeringen. Problemene i boligmarkedet har ikke oppstått de siste åtte ukene, men gjennom de siste åtte årene.