Lysbakken smilte fornøyd da han presenterte kvinnene sine. Han har tro på at dette blir stor suksess. Men hva om debatten tar en uventet vending? Bort fra den kollektive kvinnekampen i statsfeminismens tegn?

Mange av disse damene er modige. Så modige at de kan finne på å tale ministeren midt i mot. Tenk om de tar til ordet for å se på kvinner som selvstendige individer og ikke som en ensartet gruppe? Tenk om de vraker gammelt sosialistisk tankegods og tar til ordet for at kvinner skal respekteres for sin verdi som individer?

De modige damene kan gjøre det. Dessverre er jeg redd de ikke blir hørt. For den radikale ministeren forventer nok forslag i beste norske likestillingsånd. Og så lenge vi har en minister som dyrker frem den utdaterte kvinnerollen, blir vi kvinner aldri noe annet enn en særegen interessegruppe.

Endring krever mer enn lovparagrafer. Det handler om holdninger og respekt, og om hvordan vi behandler og omgås hverandre. Menneskers idealer og vurderinger er langt vanskeligere å påvirke enn lovtekster. Likestillingsministeren ser ut til å mene at politikerne kan vedta seg bort fra det de ikke liker. Det er ikke annet enn naivt å tro at et regjeringsoppnevnt utvalg kan vedta seg frem til å endre folks holdninger.

La meg ta et eksempel. Ufrivillig deltid og likelønn er tilbakevendende problemstillinger. Løsningen fra venstresiden er bidrag fra statskassen og flere reguleringer. Kvinner skal fortsatt gjøres avhengig av staten. Men se hva svenskene har gjort. De har åpnet for konkurranse i omsorgssektoren. Dette har ført til økt lønnsnivå og at flere kan velge bort deltid. De har fått flere sykepleiere som starter egen virksomhet. De tilbyr andre lønnsvilkår. Og arbeidstakerne kan stille helt andre krav til arbeidsgiver. Hovedårsaken til at Vårdförbundet i sin tid gikk inn for konkurranseutsetting i omsorgssektoren var at det ville være positivt for lønnsutviklingen og gi økt konkurranse om deres arbeidskraft. Regjeringen mislykkes og står uten virkemidler i likelønnssaken. Dette vil kunne være et kjærkomment innspill, men vil panelet se på slike forslag når de vet det vil skuffer statsråden?


Kvinnepanelet må selvsagt se på utfordringene knyttet til minoritetskvinner. Her er norsk debatt preget av at alle skjæres over en kam. Disse kvinnene blir stigmatisert og gruppeplassert i dobbelt forstand. For det første er de kvinner og for det andre har de annen etnisk opprinnelse. De har ingen mulighet til å rive av seg merkelappen som er klistret på dem. Men for å inkludere minoritetskvinnene er det viktigere enn noen gang å møte de som individer. De må gis frihet til å kunne påvirke sin egen fremtid ut fra hvem de er som menneske, ikke gruppe.

Jeg venter i spenning på hvilke initiativ panelet vil fremme. Jeg håper de er fryktløse. Kjære Loveleen Brenna og dere andre. Vi kommer ingen vei hvis dere skal være politisk korrekt og tilfredsstille Lysbakkens iver etter mer politikk, loveregulering og overstyring. Vi trenger ingen likestillingskamp i 2010. Vi trenger en kamp om likeverd. Kampen om likeverd handler om respekt for enkeltindividet. Den handler om retten til å være seg selv og om å bli anerkjent for den man er, uansett kjønn eller bakgrunn. Lykke til!


Linda Hofstad Helleland
stortingsrepresentant, Høyre