Regjeringen vil:

  • Føre en samstemt utviklingspolitikk, hvor tiltak innen ulike sektorer i størst mulig grad trekker i samme retning.
  • Resultatorientere utviklingspolitikken, gjennomføre systematiske evalueringer med budsjettkonsekvenser og legge til rette for full åpenhet om omfanget, gjennomføringen og effektene av norsk utviklingspolitikk.
  • Praktisere nulltoleranse mot korrupsjon og misligheter.
  • Øke handelen med fattige land. Det skal legges til rette for import og handelsfasilitering.
  • Ta en global lederrolle i arbeidet med utdanning for alle.
  • Videreutvikle innsatsen innen global helse, særlig innen kvinne- og barnehelse.
  • Prioritere tematiske områder som menneskerettigheter, fattigdomsbekjempelse, utvikling av sivilsamfunn og godt styresett, samt humanitær bistand.
  • I større grad stille krav til mottakerne av norsk bistand om fremgang innen områdene demokrati, rettsstatsutvikling og menneskerettigheter.
  • Gi en årlig utviklingspolitisk redegjørelse i Stortinget for å bidra til en bredere debatt om mål og virkemidler i utviklingspolitikken, dersom Stortinget ønsker dette.
  • Legge vekt på næringsutvikling, investeringer og økonomisk vekst i samarbeidsland gjennom et moderne og diversifisert virkemiddelapparat.
  • Prioritere kapasitetsbygging, kompetanseoverføring og teknisk bistand til samarbeidsland for å sette landene i stand til å forvalte egne ressurser.
  • Bidra til gjeldsslette for fattige land gjennom både internasjonale og bilaterale avtaler.

Et av funnene i rapporten er at kravene til resultatorientering bør styrkes ytterligere. Etter OECDs mening bør norsk bistand bli mer konsentrert, effektiv og målrettet. Rapporten konkluderer også med at den strategiske planleggingen kan styrkes. Dette faller sammen med den politikken Høyre-Frp-regjeringen har nedfelt som de viktigste punktene i regjeringsplattformen.

Regjeringen ønsker å gjennomgå eksisterende bistandsavtaler og sørge for at en tematisk og geografisk konsentrasjon skal bidra til økt effektivitet og større kompetanse i oppfølging og administrasjon.

OECDs anbefalinger støtter opp under regjeringens politikk på flere områder. En større vektlegging av privat næringsutvikling og handel er også et av OECDs funn. I Solberg-regjeringens tilleggsproposisjon til Statsbudsjettet ble nettopp dette feltet prioritert sammen med utdanning for jenter og mer hjelp til verdens aller fattigste.

- Regjeringen tar rapporten på alvor, sier utenriksminister Børge Brende (Høyre) til NTB.

– Vi må være mye tydeligere på hva vi ønsker å oppnå, og vi må måle resultatene etterpå, legger han til.

- Rapporten gir grunnlag og inspirasjon til å styrke norsk utviklingspolitikk med mer effektiv og målrettet bistand. Norge gir og skal gi betydelig bistand, men denne rapporten forteller oss at det ikke er nok, sier Brende.

OECD er tydelig på at det trengs et sterkere resultatfokus og bedre målstyring i norsk utviklingspolitikk.

- Bistand er ikke bare et spørsmål om volum, det er først og fremst et spørsmål om effekt og resultater. Vi må bli bedre på å sette tydelige forventninger i forkant, og gjennomføre systematisk evaluering og læring i etterkant. God oppfølging er nødvendig for å sikre best mulig resultater fra den bistanden vi gir, sier Brende.

I rapporten understreker OECD betydningen av handel og næringsvirksomhet for å skape utvikling.

Utenriksministeren mener dette samsvarer godt med regjeringens politikk.

- I høst økte vi bevilgningene til næringsutvikling, nettopp fordi vi vet at næringsvirksomhet skaper langsiktig utvikling. Ingen land har fått til kraftig reduksjon av fattigdom uten næringsutvikling og handel. Enigheten på WTO-møtet på Bali var et viktig skritt på veien mot en friere og mer rettferdig verdenshandel. Det er ikke minst viktig for utviklingsland, og Norge skal være en pådriver på dette området, sier utenriksminister Børge Brende (H).