─ Vi må få til en best mulig ordning for familiene med fleksibilitet i opptaket uavhengig av fødselstidspunkt, mener Mette Tønder som sitter i familie- og kulturkomiteen for Høyre.

Hun var selv en av dem som ikke planla godt nok, og fikk en datter født etter 1. september. Tønder fikk allikevel barnehageplass i sin kommune, men dagens bestemmelse kan slå svært uheldig ut for foreldre som trenger barnehageplass til barn som fyller ett år 1. september eller senere.

─ Fordi utfordringene i kommune-Norge er så ulike vil forslaget om to faste opptak kunne ramme kommunene svært forskjellig, sier Tønder For det er store forskjeller mellom hvordan kommunene i dag praktiserer opptak av ikke-rettighetsbarn. Mens mange kommuner har ett hovedopptak og tildeler ledige plasser løpende resten av året, har andre kommuner faste opptak utover hovedopptaket i august.

Med to opptak i året vil barn som fyller ett år rett etter det andre opptaket fremdeles vente til de er halvannet år, fordi fødselstidspunktet fortsatt vil avgjøre retten til barnehageplass. SVs forslag er derfor ingen god løsning, mener Tønder.

─ Forslaget med to opptak i året er det dyreste, mest byråkratiske, sentralistiske og rigide løsningsforslaget på problemet. Det kan ikke karakteriseres som rart at regjeringen ikke går inn for et slikt dårlig forslag, sa Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen i dagens stortingsdebatt. Han understreket at opptakskravene er like gode i år som i fjor, og at regjeringen nå jobber for å få til et mer fleksibelt opptak.

- Men vi må samtidig sikre at fleksibilitet i opptaket ikke utvides på bekostning av kvalitet i barnehagen, mener Røe Isaksen.

Tønder er glad for at regjeringen nå innhenter nødvendig kunnskap for å finne løsninger for fleksibelt opptak som treffer i landets ulike kommer.

– Målet må være at den enkelte kommune kan tilpasse opptakene til lokale behov, fremfor å bli pålagt to faste datoer i året, avslutter Tønder.