Norge ligger lavest i Norden og under OECD-gjennomsnittet i Europa i andel av BNP til forskning og utvikling og innovasjon. Forskningsbudsjetter er i 2011 det svakeste på ti år. Det betyr realnedgang og er i strid med regjeringens egen forskningsmelding.

- Det bør ringe noen varselklokker i regjeringskvartalet når land Norge konkurrerer med og som har det trangere enn oss økonomisk, likevel satser mer på forskning, sier Elisabeth Aspaker og fortsetter:

- Høyre har større ambisjoner for norsk forskning. Vi vil trappe opp bevilgningene når vi kommer i regjering slik vi har vist i våre alternative budsjetter. Hvorfor kan vi ikke tillate oss å ha samme målsetting for forskning som i skisporet, å hevde oss i verdenstoppen?

Hun mener Norge må utnytte handlingsrommet frem til 2020 til fremtidsrettet satsing på utdanning og forskning for å sikre bærekraften i samfunnet og for å kunne dekke pleie- og omsorgsbehov til et økende antall eldre etter 2020.

- Vil vi høste, kan vi ikke spare på såkornet. Høyre vil ha forskningsinnsatsen opp og vil bl.a. foreslå:

  • et mer robust forskningsfond for å sikre høy avkastning og langsiktighet
  • økte midler til fri forskning og til investeringer i utstyr
  • større satsing på skatteFUNN som kan bidra til at næringslivet også satser mer

Norge tar mål av seg til å være med å løse verdens klima- og miljøutfordringer, videreutvikle olje- og gassnæringen og utvikle nye kreftmedisiner, men skal forske mindre i 2011. Det vekker oppsikt. Norges industri, Forskningsrådet og Universitets- og høyskolesektoren har alle uttrykt klar misnøye med forskningsambisjonene i budsjettet.

- Forskningen trenger ikke flere festtaler, men større bevilgninger. Regjeringen ser nå ut til å ha gitt opp å oppfylle sin egen forskningsmelding - et smertelig nederlag for forskningsministeren, påført av sin egen regjering.