- I motsetning til forrige regjering er jeg fornøyd med at vi tar nye og moderne grep, evner å prioritere, gjennomføre løfter og gi det enkelte menneske tilliten tilbake, påpeker kommunalpolitisk talsperson, Ingjerd Schou (H).

Kommunene utgjør selve grunnmuren i lokaldemokratiet ved at kommunene utgjør fundamentet for folkestyret og representerer nærhet, tilhørighet og mulighet til innflytelse for befolkningen.Kommunene skal være mest til for dem som trenger den mest. Da må tjenestetilbudet være godt.

- Norge står overfor en rekke velferdsutfordringer som berører kommunene både direkte og indirekte. Kommunene har under de rødgrønne blitt bundet av økningen i individuelle rettigheter på stadig flere områder, uten at disse ble godt nok finansiert. Kommunene blir også direkte berørt av blant annet aldringen i befolkningen gjennom et økt behov for kommunale tjenester på dette området. Dette er økonomisk utfordrende, sier Schou, før hun presiserer:

- Enkeltmennesker og lokalsamfunn skal ha stor frihet til å ta beslutninger som gjelder dem selv. Det lokale folkestyret sikrer nærhet mellom folkevalgte og folk, og bidrar til medbestemmelse, frihet og tilhørighet.

Menneskene foran systemene

Dagens organisering av Kommune-Norge hindrer mange kommuner i å kunne løse oppgaver på best mulig måte for innbyggerne. Regjeringensbudsjettforslag for 2014 tar høyde for dette ved å sikre et robust og forutsigbart opplegg for kommunesektoren.

Veksten i frie inntekter er høyere enn i forslaget til Regjeringen Stoltenberg II.I tillegg til veksten i frie inntekter foreslår regjeringen en rekke endringer og omprioriteringer, blant annet på skole og barnehage.Regjeringen ønsker å øke satsingen på fylkesveier og øker rammen til opprustning og fornying av fylkesveier med 280 mill. kroner.

- Vi er opptatt av å sette menneskene foran systemene. I motsetning til forrige regjering som hadde hang til gammeldagse løsninger og liten vilje til fornyelse.Høyre er opptatt av å gi det enkelte mennesket større frihet til å styre sitt eget liv uten innblanding fra politikere og byråkrater.Vi ønsker å gi folket tilbake en reell opplevelse av at sentrale myndigheter og vi som øverste besluttende organ har tillit til det enkelte dem, det enkelte menneske og til lokalsamfunn.Dette handler om tillit!, sier Schou.

- Forskjellen på høyresiden og venstresiden er ikke synet på hva tillit mellom mennesker er, men synet på hvordan politikken bør forholde seg til den tilliten som er der!For venstresiden innebærer tillit et mandat til økt politisk styring, mens for høyresiden innebærer et samfunn med høy tillit nettopp at politikken bør ha som utgangspunkt at samfunnet bygges nedenfra, legger hun til.

Høyre mener at det å fjerne reguleringer og unødig byråkrati er å bygge opp under tillitspolitikk.Høyre er opptatt av å forenkle lover og regler, og fjerne unødvendige og særnorske forbud og påbud. Regjeringen vil bygge sin politikk på målet om en mest mulig effektiv bruk av fellesskapets ressurser. Samfunnet må bli mindre byråkratisk og mer moderne.

Styrker lokaldemokratiet

Siden kommunene ergrunnmuren i det norske demokratiet, vil regjeringenstyrke lokaldemokratiet ved å flytte makt og ansvar til kommunene.

- Regjeringens ønske om maktspredning og skifte av politisk retning er tydelig i Sundvolden-plattformen. Vi ønsker en samfunnsutvikling hvor det vises mer tillit til enkeltmennesker, de frivillige organisasjonene, lokalsamfunn og gründere. Samfunnet skal skapes og utvikles nedenfra – ikke detaljstyres ovenfra, sier kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner (H), før han utdyper:

- Vi vil jobbe systematisk for å skape en enklere hverdag for folk flest. Vi skal forenkle, fornye og forbedre offentlig sektor – både for å sikre brukerne av NAV, helse- og omsorgstjenester eller de som må forholde seg til plan- og bygningsloven raskere og bedre hjelp, og for at ansatte i offentlig sektor skal få mer tid til å løse viktige oppgaver.

Regjeringen styrker kommunene,vitaliserer regionalpolitikken ogdigitaliserer tjenester.

- Vi er i gang med arbeidet for å styrke lokaldemokratiet. Det handler om mer lokal selvråderett og mindre statlig detaljstyring, og det handler om å gjennomføre en kommunereform som vil gi færre og mer robuste kommuner flere oppgaver og mer ansvar.