Ingen politiske partier har erklært seg uenig i tanken bak samhandlingsreformen, nemlig at de forskjellige nivåene i helsetjenesten skal samarbeide bedre.

- Regjeringens stortingsmelding er tynn og ullen på viktige områder. På andre områder har Regjeringen valgt feil virkemidler for å få mer ut av helsekronene. Hvis Stortinget ikke får rettet opp dette i behandlingen, blir det en reform som ikke gir de store resultatene, sier Høie.

Ett av de punktene hvor stortingsmeldingen er klarest, er den absolutte, negative holdningen til å gjøre noe med kommunestrukturen. Høyre ønsker å få større kommuner som er bedre i stand til å håndtere det økte ansvaret de vil få gjennom reformen.

- Vi er redd for at interkommunale samarbeid og såkalte samkommuner samt forslaget om å sende deler av sykehusenes finansiering via kommunen bare vil gi mer byråkrati og et fjerde forvaltningsnivå, sier Høie.

Vil ikke ha tvang

Et viktig punkt for Høyre er å ikke tvinge fastlegene til å jobbe på sykehjem.

- Ett av våre krav er bedre legedekning på sykehjem og bedre kommunehelsetjeneste, men ikke slik Regjeringen vil løse det. Å tvinge folk til å jobbe et sted de ikke ønsker, fører aldri noe godt med seg, sier han.

Plikttjeneste på sykehjem sammen med forslaget om å redusere antallet pasienter på fastlegenes lister er helt feil måte å løse legedekningen på, mener Høie.

- Vi må øke statusen, både økonomisk og faglig, for de legene som vil jobbe i kommunehelsetjenesten, ikke tvinge dem, sier Høie.

Bredere fagmiljøer og faste leger på sykehjemmene vil også øke statusen for de andre yrkesgruppene som sykepleiere og hjelpepleiere.

Bedre forebygging og rehabilitering

For Høyre handler samhandlingsreformen også om en mulighet til å styrke rehabiliteringen i kommunene.

- Mye av det som beskrives i meldingen, er et resultat av for dårlig rehabiliterings- og opptreningstilbud, men dette er nesten fraværende i meldingen. Ett av våre ufravikelige krav er en forpliktende, nasjonal plan for opptrapping av rehabilitering, både i kommunene og på egne rehabiliteringsinstitusjoner, fastslår han.

Like viktig som rehabilitering er tanken om økt forebygging og legenes muligheter til å hindre at pasienter utvikler alvorlige sykdommer.

- Det tar 10-15 år før man ser klare resultater av forebyggende arbeid. Incentivene for kommunen er for svake. Gjennom denne reformen kan vi for eksempel gi økt refusjon hvis kommunene etablerer tverrfaglige arbeidsgrupper som kan jobbe forebyggende med pasienter, sier Høie.

Han tror samhandlingsreformen vil gå gjennom Stortinget i en eller annen form, men hvor vellykket den er, avhenger av hvor villig Regjeringen er til å møte opposisjonen.

- De har sagt at de vil ha et bredt forlik. Det kan ikke bety at vi skal føye oss. Det er ikke denne regjeringen som skal gjennomføre reformen. For at reformen skal fungere, er det avgjørende å ha en bred enighet hvor Regjeringen er nødt til å gi etter på områder som er viktige for oss, sier Høie.


Les mer om samhandlingsreformen i magasinet Muligheter nr. 1-2010, som er tilgjengelig på Høyres lukkede medlemssider.